149
Kristendommens rot: Guds selvåpenbaring i Jesus Kristus.
Jesu kongeordre. Matt. 28, 18 —20.
b) Hvilke religioner den kristne misjon møter i dag, og hvor den
møter dem.
c) De to grunnspørsmål.
Kristendommen dreier seg om to grunnspørsmål: forsoning
(synds- og skyldbevissthet), og seier over døden (evig liv).
Under behandlingen av hver religion bør en søke å komme
fram til hvordan de har søkt å finne svar på disse spørsmål —
og evangeliets svar på spørsmålene settes i relasjon til det.
5. Verdensmisjonen og de kristne enhetsbestrebelser.
a) De store misjonsepoker.
b) Verdensmisjonens nåtidsperspektiv.
c) Det økumeniske perspektiv: Ikke sammenblanding av kirkene,
men samarbeid mellom dem.
Kjente navn i Norden innenfor den økumeniske bevegelse:
Nathan Soderblom, Eivind Berggrav.
Kirkenes verdensråd. De store kirke- og misjonsmøter i nyeste
tid. John R. Motts innsats.
d) «Kongens ærend har hast.»
Det bibelske framtidsperspektiv for mennesket og kirken.
Matt. 24, Rom 8, 19 flg, Åp. 21, I—7.1 —7. Det profetiske perspektiv.
Den enkeltes — ditt og mitt — personlige ansvar for den verden
vi lever i —, og for Guds rikes vekst i den.
IV. Rettleiing for undervisningen.
Det er et hovedsynspunkt for undervisningen i kristendomskunnskap
i ungdomsskolen at fagets forskjellige greiner ikke må isoleres
fra hverandre. Både av hensyn til elevenes alder og av hensyn til det
lave timetallet er det nødvendig å «blande» de teologiske disipliner
noe. Det vil ellers være vanskelig for elevene å oppfatte enheten i
kristen tro og livsstil. Av praktiske grunner blir det likevel nødvendig
å skille mellom fagets ulike greiner i denne rettleiing.
1. Bibelen.
a) Bibelen, særlig Det nye testamente, skal ikke bare være formål
for grunnleggende gjennomgåing av kristendommens innhold,Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 149». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/151/