Forsøksplanen 1960, s. 120 (skann 122)

120 2. I aritmetikk skal elevene gjøres fortrolige med de vanlige matematiske tegn og bokstavuttrykk og deres bruk i enklere oppgaver og likninger av første grad. 3. Plangeometrien skal omfatte de grunnleggende setningene og gi øving i å bruke dem til løsning av enklere konstruksjonsoppgaver og beregninger. Gjennom undervisningen i stereometri skal romforestillingen utvikles. Under dette kommer beregninger av flater og rom. 4. Matematikkundervisningen skal gjennom sine krav til nøyaktig arbeidsmåte, konsis framstilling og konsentrasjon bidra til å utvikle elevenes personlighet. 11. Generelle merknader. Undervisningen i matematikk i ungdomsskolen bygger på det som er lært i barneskolens 6 første år, der undervisningen organisatorisk har vært udifferensiert. Fra og med det 7. skoleår kan en differensiering finne sted, og av den grunn blir det lagt fram tre kursplaner: 1. Plan 1, som blir minstekravet. 2. Plan 2 3. Plan 3, det videstgående kurs. I 7. og 8. år har alle elever 4+5 timer matematikk. I det 9. år har den almenteoretiske linjen 5 timer, den almenpraktiske linjen 2 timer. Plan 2 kan derfor bare komme på tale i de første to årene for elever på den almen-praktiske linjen. De emner kursene tar opp, vil i de to første årene ikke være meget forskjellige. Det vil gjøre overgang mulig. I første rekke blir det oppgavenes vanskegrad og arbeidsmåten som kommer til å skille kursene. Av hensiktsmessighetsgrunner er hver av disse tre planene for 7., 8. og 9. skoleår her delt i to avsnitt: Regning og aritmetikk, geometri og romlære. Men det er ikke meningen at stoffet skal gjennomgås i to atskilte avdelinger. En lærebokforfatter må stå fritt i valg av rekkefølge for emnene. Det viktige er at det skapes en naturlig avveksling og progresjon, slik at en stadig nytter det som er lært i én disiplin til støtte for undervisningen på andre felter.

Forsøksplanen 1960 s. 120 skann 122

Siter