118
5. Sirkelen. Diameter, omkrets. Å måle omkrets og diameter av
et legeme med sirkulært tverrsnitt og å finne den tilnærmede verdi
3 for x. Bruk 3 som verdi i begynnelsen.
6. Flateinnhold og omkrets av kvadrat, rektangel og trekant. Volum
og overflate av terning og rettvinklet, firkantet prisme. Små forsøk
med bruk av likninger i enkle oppgaver.
7. Potenser nevnes i forbindelse med flate- og romenheter.
8. Øving i å måle og regne ut flater og rom, klasseværelset, skolegården.
9. Sylinderen. Anskuelige øvinger med modell
5. Kar aktergiing.
Elevene bør prøves i
a) ferdighet i ren tallbehandling med hele tall, der anvendt tid også
kan telle med,
b) ferdighet i de fire regningsarter med hele tall og brøker uten
hensyn til tid,
c) ferdighet i å anvende regnekunnskapene på praktiske oppgaver
der framstillingsformen teller med.
V. Hjelpemidler.
1. Regneverket.
Regneverket bør følge en gjennomført regnemetodikk slik at alminnelig
flinke elever uten særlig hjelp fra lærer kan arbeide seg gjennom
stoffet.
Oppgavene må være enkle, dvs. de skal i alminnelighet inneholde
bare ett regneproblem, og den endelige løsning skal ikke bygge på at
tidligere regneproblem i samme oppgave er riktig løst.
Unntak fra dette gjøres bare for tilleggsoppgaver for elever som
når ut over det vanlige gjennomsnitt.
Oppgavene må gi rik anledning for elever av alle typer til å finne
noe de makter og som er vanskelig nok til at interessen holdes ved like.
De forskjellige områdene av matematikken må sammenarbeides på
en slik måte at aritmetikk og geometri gjensidig støtter hverandre.
Det må være mulig å gi avsnittene en slik utforming og velge slike
oppgaver at de dyktigste kan få en innføring i den generelle matematikk,
uten at tilknytningen til det praktiske liv tapes av syne.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 118». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/120/