106
Regning med dekadiske måleenheter.
Enhetenes innbyrdes sammenheng må bli helt klar for elevene.
Trolig vil sammenhengen lettest kunne framstilles ved hjelp av talllinjen.
En kan bruke et bandmål eller millimeterpapir, som kan kjøpes
i lengder på flere meter. Etter noe øving finner barna ut at også ikkelineære
måleenheter kan framstilles langs tall-linjen.
Det må bli helt klart at vi ikke bare multipliserer tallet med hundre
når vi gjør kroner om til øre, men at tallet blir like mange ganger større
som det vi måler med blir mindre.
Måltallet og måleenheten må bli sett på som et produkt av to
størrelser. Forandrer vi den ene en vei, må den andre forandres tilsvarende
den andre veien.
Det er tvilsomt om det er hensiktsmessig å legge mye arbeid i regning
med de metriske måleenhetene før en har gjennomgått desimalbrøk.
All den skrivingen som må til når barna gjør om fra f. eks. kr. og øre
til øre og så tilbake igjen, tar alt for mye verdifull tid fra regneundervisningen.
Det er høyst tvilsomt om den tiden kan spares inn senere.
Etter innføringen av desimalbrøk er de dekadiske måleenhetene
naturlige objekter for øving av regning med desimaler. Her må talllinjen
igjen komme i forgrunnen. Barna må innstilles på at linjen også
kan bety andre ting enn lengdemål, og at det går an å bruke målestokker
av forskjellig størrelse. En må altså komme nærmere inn på gransk
framstilling.
b) 4., 5. og 6. klasse
En øver addisjon og subtraksjon av flersifrede tall etter tradisjonell
oppstilling og oppløst i dekadiske addender.
Tilsvarende øves multiplikasjon og divisjon.
Divisjon med rest øves som gjentatt subtraksjon etter tall-linjen.
Det må stadig understrekes at svaret etter divisjonen viser forholdet
til en hel.
Regning med brøkenheter øves som divisjonstabellen
I av 36 =36: 6 = 6 fordi 6• 6 =36
75 :12 = 6 til hver av de 1 2 og 3 til rest
75 : 12 er litt mer enn (6 : 1) 6 til hver.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 106». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/108/