Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 41 (skann 43)

41 Ikke minst er det om å gjøre å finne fram til slike opplegg for underholdningsprogrammet i elevlagene at flest mulig får være med og yte noe. I praksis kan dette ordnes på flere måter. Elevlagsstyret kan velge en ny underholdningskomité til hvert møte. I skoler med mange særlag kan styret for det felles elevlag iblant overlate til et særlag å stå for underholdningen. En tredje måte å ordne seg på er at det blir overlatt til klassene etter tur å underholde og eventuelt stå for hele møtearrangementet. Elever i ungdomsskolealderen har stort sett behov for mye hjelp når det gjelder å sette opp og øve inn gode underholdningsprogrammer. Skolens oppgave er her, ved siden av å forsyne dem med et godt utvalg av idéer, å venne dem til å forberede grundig og å stille krav til kvalitet. Ellers står og faller et elevlag med styrets eller komitéens evne til å aktivisere de andre elevene. Andre fritidssysler. Skolens øvrige fritidstiltak — enten det er idrett, sang og musikk, amatørteater eller hobbyvirksomhet av ymse slag — har mye den samme funksjon og målsetting som all undervisning. Den vesentlige forskjell er at skolen gjennom sine fritidstiltak har langt bedre muligheter for å tilfredsstille den enkelte elevs særlige behov og interesser. Det er naturlig å legge særlig vekt på å skape nye interesser. Dessuten bør en legge an på å aktivisere elevene mest mulig. På den annen side må en huske på at kunnskaper og innsikt og framfor alt førdigheter er en viktig forutsetning for dype og varige interesser. Når det gjelder sport og idrett, må en først og fremst legge vilkårene til rette for et allsidig idrettsliv. Målet må være å venne flest mulig til å drive idrett av et eller annet slag regelmessig. En bør i det hele tatt mer ta sikte på bredde enn på topp-prestasjoner. Idrettskonkurranser har sin naturlige plass i skolens idrettsprogram, men også her må vilkåret være at en har et opplegg som stimulerer flest mulig til å være med. Også når det gjelder amatørteater og sang og musikk, bør skolen passe på at interesse og vilje til å gjøre en innsats blir stimulert, og at hensynet til «den gode forestilling» ikke alene får avgjøre hvem som skal være med. På den annen side kan nettopp slik virksomhet — framføring og opptreden for en større forsamling i eller utenfor skolen

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 41 skann 43

Siter