Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 328 (skann 330)

328 landbruket — både fordi naturfagene er allmenndannende, og fordi de lett fanger de unges interesse når de blir behandlet på rett måte, og fordi de utvikler evnen til å møte problemer i landbruket på en rasjonell måte. En framhever naturfagene dels ved direkte undervisning — særlig i kjemi, geologi, botanikk og dyrelære — og dels ved at en i en viss utstrekning betrakter yrkesfagene fra naturfaglig synspunkt. For at undervisningen kan bli samordnet, bør en klasse ha samme lærer i alle disse fagene. Om undervisningen i en klasse deles mellom flere lærere, er det viktig at de samarbeider. Undervisningen i yrkesfagene må mest mulig tilpasses elevenes behov og interesser. Det er viktigere enn en absolutt systematisk stoff behandling. Innen rimelige grenser bør forholdet mellom de ulike emner og yrkesfag (jordbruk, hagebruk og skogbruk) varieres etter landbruksstrukturen i distriktene. 3. Hovedmomenter. A. Jordbruk med husdyrbruk. a. Garden som bustad, heim og produksjonsenhet: hus, jord, skog, dyr, redskap osv. Bygda: Garder og grender, beliggenhet, næringsliv, jordbrukets plass og vilkår. Landet: Jordbruksvilkårene. Jordbrukets rolle i landets næringsliv. Jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner. Jordbruksopplæring i Norge. b. Jordkultur og gjødsling: Metaller og ikke-metaller. Syrer, baser, salter. Reaksjonsgraden. Jordbunnen i Norge. Jordtyper — oppkomst og egenskaper. Jordpartiklene og strukturen. Luft og vann i jorda. Grøfting. Vanning. Jordbearbeiding. Stoffene i plantene. Minimumsloven. Husdyrgjødsel. Bakteriene i jorda. Kunstgjødsel. Kalk. Gjødsling og kalking. c. Plantedyrking: Plantenes ytre og indre bygning. Plantenes livsfunksjoner. Kulturplantene. Planteforedling. Såfrø. Stell av de viktigste jordbruksvekstene fra såing (planting) til innhøsting. Beite.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 328 skann 330

Siter