Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 323 (skann 325)

323 Merknader. Undervisning i handelslære må være nær knyttet til undervisningen i handelsregning og bokføring, og disse fagene bør ha samme lærer. Læreren må ikke føle seg slavisk bundet av timetabellen, men ta problemene opp etter hvert som de kommer. En må ha klart for seg at skolen først og fremst er allmenndannende, og at elevene skal få sin yrkesutdannelse etterpå. Handelslæren må derfor ikke bli altfor omfattende, men søke å gi en viss innsikt i handel og forretningsliv. Da kontorfolk i stor utstrekning er knyttet til andre virksomheter enn varehandel (banker, forsikring, håndverk, industri, skipsfart og offentlige institusjoner), bør læreren også ta med litt fra disse områder, og vise den betydning hver av dem har i samfunnet. Praktiske øvinger i kontorarbeid, veksellære, butikkekspedisjon osv. kan foregå på skolen og knyttes til regneoppgaver om samme emner. Men der det er mulig, bør en besøke forretninger og bedrifter på stedet. Slike besøk må forberedes godt, og inntrykkene må en ta opp til drøfting i klassen etterpå. En bør også bruke film, filmband og plansjer. Utplassering på kontor og i butikker bør også foretas der hvor det teknisk er mulig. (Se plan for Rådgjeving og yrkesorientering.) Bedriftsbesøk, film, plansjer o. a. kan gi elevene innblikk i rytmen på et kontor, kontorets arbeidsmetoder, kontormaskiner, arkiv o. 1. I butikker og på lagre: ekspedisjon, orden, distribusjon. Telefonens betydning i forretningslivet, post og telegraf. Handelskorrespondanse følger visse normer. Men den krever stor modenhet og kjennskap til de emner korrespondansen omfatter. I forretningslivet (og på offentlige kontorer) er det bare folk i selvstendige eller overordnede stillinger som fører korrespondansen. Handelskorrespondansen bør derfor innskrenke seg til en del enkle forretningsbrev (ikke bare om handel). Faget bør samordnes med maskinskrivning og norsk. En må legge vekt på enkel og klar språkføring, riktig og pen oppstilling av brevene og god orden. D. Varekunnskap, økonomisk geografi. Hovedmomenter. i. Jordas historie, klimatiske soner med vekstliv og dyreliv og fordeling av menneskene. Norges klimatiske forhold. Råstoffer og

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 323 skann 325

Siter