Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 292 (skann 294)

292 Men barnet på dette utviklingstrinn er også inne i en viktig selvoppdragelsestid; Leiken skal ha et mål som barnet kjenner seg forpliktet på. Barnet er impulsivt og tillitsfullt, og en klok lærer har utallige muligheter til å lede barnet varsomt og gradvis fra leik til arbeid, fra tilfeldige rørsler og påhitt til orden og ansvarsbevisst handling. Hvis det er plass til det, bør det i klasserommet for de minste finnes en dokkestue med dokker og utstyr, som kan være både til leik og lærdom. Fra leiken med dokkene (kle på dem, re senga, henge opp klærne på bøyler i skapet, rydde og pynte i huset) kan barna vokse seg inn i vanen med å holde orden på egne saker i skolen og flytte sansen for plan og orden med seg til andre miljøer. Pdkledning for frikvarteret kan ofte kreve tid i småklassene. Men det er klokt å ofre den tida som i begynnelsen trengs, for å oppøve ferdighet og fart med knapping og knytting, opphenging og rydding. Skal barna få gode vaner her, må slurv utelukkes. Garderoben er det første en ser av en heim og en skole. Inntrykket av orden — eller det motsatte — som møter en her, forteller som oftest om forholdene som rår innenfor. Barn fra ordens-heimer kommer reine og velstelte til skolen. Det må bli en oppgave for skolen å kunne se dem på heimvei i samme stand. Men da må elevene i skolen ha adgang til å bruke klesbørste og skobørste, nål og tråd, og det må være en mulighet for tørking av votter og luer. Friske barn i munter leik kan bli både støvete og tilsølte, men de skal ha mulighet for å rette det opp igjen straks. Å verne om verdier, den økonomiske opplærings ABC, begynner her. Skolemåltidet (medbrakt mat etter Sigdals-mønsteret) er et godt utgangspunkt for innøving av bordskikk og gode spisevaner. Læreren er «skolemor» eller «skolefar» som samler barna om måltidet slik mor og far gjør det heime, og sørger for orden og god tone ved bordet. Det kan gjøres svært enkelt til daglig, men ved spesielle anledninger som fødselsdager, festdager og høytidsforberedelse kan en gjøre mer av det med en festligere oppdekking, noe ekstra å spise, f. eks. frukt, med sang, leiker og andre små innslag som i et enkelt fødselsdagsselskap heime. Det hele kan forberedes og legges opp som en mangesidig arbeidsoppgåve med bidrag fra flere fag og formingsaktiviteter. Dette gir også mulighet for innøving av god takt og tone, så barna lærer hvordan de skal oppføre seg heime og borte.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 292 skann 294

Siter