Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del, s. 37 (skann 43)

37 Kapittel 8: SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK På den enkelte skole må det være et sentralt siktemål å arbeide mot et sosialt og kulturelt fellesskap. Skolen må være slik organisert at alle får lik adgang til å ta del i sosiale aktiviteter og til å oppleve og utvikle videre sentrale sosiale verdier. Gjennom skolens virksomhet må elevene få oppleve sosial likestilling - uansett hvilken bakgrunn de har. All ungdom mellom 16 og 59 år har rett til ågå i gymnaset. I elevgruppen må en derfor regne med store forskjeller i evner og interesser. Elever son-! på grunn av ulikt studievalg gikk på forskjellige skoler tidligere, vil nå i større grad komme til ågå på samme skole. Funksjonshemmede vil oftere enn. før bli elever ved vanlige gymnas. Som tidligere vil mange elever måtte nytte skoleskyss , og endel elever må bo utenfor hjemmet - enten i private hjem eller på internat. For at en så uensartet elevgruppe skal få oppleve et sosialt og kulturelt fellesskap, må skolen tre til mad hjelp, råd og stimulering for grupper av elever og for enkeltelever som trenger det. I gymnaset har elevene rett til fritt valg av utdanningsvei og valgfrihet i spørsmålet om hvilke fag de vil arbeide med. For at denne rett skal bli reell, er det viktig åt elever og foresatte holdes grundig orientert om det faglige snnholrf i de enkelte studieretninger og om den kompetanse de ulike utdanningstilbudene gir. Uten skikkelig informasjon om studieretninger og fag får ikke elevene utnyttet sin rett til fritt valg fullt ut. Skal gymnaset bfi en god skole for alle, må den enkeltes trivsel tillegges stor vekt. Dette rna en ha som rettesnor i det faglige arbeidet. Like viktig er det imidlertid at skolen i og utenom den organiserte undervisningstida, setter i veile trivselsfrcmmende tiltak på skolen og gjerne i samarbeid med lokalmiljøet utenom skolen. Sosialt og kulturelt fellesskap, et mest mulig reelt valg av utdanningsvei og fag og enkeltelevens trivsel bor selvsagt stå sentralt i den enkelte lærers bevissthet og være retningsgivende for hans arbeid. Skai en kunne nå disse målene, vil det imidlertid bli behov for et utstrakt samarbeid innen skolen og med instanser utenfor skolen, som f. eks. skolepsjkologisk kontor, helsevesenet, den. statlige yrkesveiledningen, lokale lag og foreninger cg andre skoler på stedet, Ved den enkelte skole vil det derfor være behov for timer til rådgiving og andre sosialpedagogiske tiltak. Rådgivingstjeneste har en hittil stort sett bare hatt i 0-åri.g skole. De første rådgiverne ble tilsatt i 195?. 1 1965 utarbeidet Kirke- og undervisningsdepartementet en egen Instruks for rådgivere i ungdomsskolen I gymnaset har det hittil vært gjort forholdsvis spredte forsøk med rådgiving. Det er adgang til å opprette rådgivingstjeneste i det nåværende gymnas, I forsøkene med reformgymnas og 2-årige kombinerte grunnkurs har en. nyttet rådgivere. På bakgrunn av de erfaringer en her har gjort, synes det å være behov for en ordning med rådgivere i gymnaset.

Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del s. 37 skann 43

Siter