Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del, s. 35 (skann 41)

35 søm ikka har nådd detta nivå, jnå den enkelte skole kunne avgjøre hvorvidt eleven skal kunne fortsette ien videregående kursenhet. Det er prinsipielt ikke noe i veien for at disse elever - i hvert fall i visse fag - kan følge undervisningen i ©n videregående kursenhet hvis forholdene praktisk ligger til rette for det. Elever som ikke har fulgt den ordinær© undervisningen i gymnaset i ett eller flere fag, skal gis høve til å begynne på videregående kurs hvis de kan legitimere at de har det faglige grunnlag som er nødvendig for å følge et videregående kurs med utbytte. Kompetanse for postgymnasial utdanning vfi en kunne skaffe seg ved å ta ulike studieretninger i gymnaset. Fagsammensetningen i studieretningen og linjen vil til en viss grad avgjøre bredden i mulighetene for videre studier, De elever som i løpet av 3 åra skolegang ikke har fått den kompetanse de ønsker, skal få høve til å komplettere sin utdanning gjennom kortere eller lengre kura eller voksenopplæring i bestemte fag. Den som har fått ren yrkesutdanning i de 3 årene, bør således få kompetanse for høyere studier hvis han kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap og modenhet i vissa sentrale emner. For å gå Inn i et yrke xnå en ha tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter soxn yrket krever. Dette kan oppnås enten ved skolegang i gymnaset eller gjennom opplæring i bedrift. len del fag bør opplæringen kunne veksle mellom undervisning på skolen og arbeidspraksis. Innen studie retningen for håndverk og industri har en i en rekke yrker i dag fagprøve. Den gir sertifisering for spesielle arbeidsoppgaver og er en kontroll på at en har tilegnet seg de nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Opplæring i bedrift er underlagt lærlingetoyen. Etter denne leven har lærlingen visse forpliktelser overfor bedriften, og bedriften på sin side visse forpliktelser overfor lærlingen. For å kunne ta fagprøven må eleven vanligvis ha hatt en læretid på 3 år, i noen tilfeller også 4 år. I læretiden inngår teoretisk opplæring tilsvarende én dag pr. uke - gjerne knyttet til det stedlige gymnas. Denne teoriundervisningen svarer vanligvis til den som blir gitt i grunnleggende og videregående kurs i yrkesfag. J gymnaset gis det grunnleggende og videregående yrkesutdanning, og i enkelte yrkesfag også fullstendig yrkesutdanning. Bestått eksamen ved fullstendig yrkesopplæring kan likestilles med fagprøven. Deler av yrkesopplæringen kan i mange tilfeller bli gitt ute i bedriftene. Det er likevel gymnaset sorn har ansvaret for denne opplæringen. Hvis fagprøven ikke bestås etter vanlig opplæring som elev eller lærling, må læretiden forlenges og en ny prøve kan avlegges etter seks måneder. Fagprøven kan også på visse vilkår avlegges av den som uten å ha gjennomgått opplæring som lærling, har minst 25% lengre praksis i faget enn læretiden. I andre studieretninger utenom håndverk og industri er ordningen med fagbrev forholdsvis lite vanlig. Likevel har en gjennom etablering av grunnleggende og videregående kurs prøvd å legge opp til en kvalifisering for bestemte yrker.

Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del s. 35 skann 41

Siter