Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 113 (skann 115)

4. Er det vann og vask på arbeidsplassene, lar du det stadig gå en tynn vannstråle fra kranene, hvis du arbeider med en øvelse hvor du bruker syre, og la det gå en nokså sterk vannstråle når øvelsen er slutt. Da holder avløpsrørene lenger. I kassevaskene må en også skylle godt når en heller syre i dem. 5. Bruk alltid beskyttelsesbriller når det er nødvendig. 6. Vær forsiktig med knallgass. Tenn aldri på en blanding av hydrogen (vanstoff) og luft uten at du har svært små porsjoner (i små reagensrør) og du er helt sikker på at det er vesentlig luft i blandingen. Varm ikke opp rør mens det ennå er knallgass i dem. På egen hånd må du aldri eksperimentere med knallgass, heller ikke med klorat. 7. Vær forsiktig med svovelhydrogen (svovelvannstoff). Gassen er svært giftig, og også ildsfarlig. 8. Pipetter, blåserør og alle andre rør som kommer i berøring med munnen, må desinfiseres før bruken. Glass desinfiserer en med 2 pst. kloraminoppløsning, og skyller så med vann. Blåserør, som er av bare metall, varmer en i fri gassflamme og avkjøler dem så. 9. Rør aldri hvitt fosfor, natrium eller kalium. De er farlige stoffer! Førstehjelp a) Øyeskader. Gjelder det sprut i øyet, skyller en godt med rent vann. Prøv ikke å nøytralisere syrer eller baser. Hvis det oppstår større skader enn en lett irritasjon som går fort over, tilkaller en lege. Hvis det kommer splinter i øyet, tilkaller en lege straks. b) Etsing av huden med baser eller syrer, også konsentrert svovelsyre. Vask med mye rinnende kaldt vann. Ha så på transalve og forbind. c) Forbrenninger. Forbrenninger som er lette og har lite omfang, behandler en enten ikke, eller en smører på transalve. Er det tale om noe mer utbredte eller litt alvorligere forbrenninger med blemmedannelse, smører en på transalve og legger på steril bandasje (gasbind). Søk kanskje så lege. Er forbrennin- 8 — U.planer — 113 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 113 skann 115

Siter