Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 66 (skann 68)

— 66 — kommende. Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien. I sammenheng med historien eller samfunnslæren skal elevene få noe kjennskap til det som er gjort for å fremme samarbeid mellom folkene. Lærebøker og pensum. Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider i vanlig oktav. I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider, noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien. Læreboksforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet. Han bør samle framstillingen mest mulig om de store hendinger og personligheter. En episk og billedskapende framstilling vil kanskje kreve et noe større sidetall enn de 250 sidene som er nevnt. Det avgjørende er imidlertid at boka blir høvelig til bruk i realskolen. Det ville være en vinning om boka hadde korte karakteristiske og rammende sitater, fyndord, små historier med poeng, kort sagt alle slags livgivende småtrekk og detaljer som gjør historien levende og skaper konkrete forestillinger hos eleven. Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha og som bl. a. kan gi stoff til arbeidsoppgaver. Den ville bli mer poengtert om viktige årstall, navn på personer og hendinger også ble trykt ute i margen. Lignende krav bør også gjelde framstillingen av Norges historie. Her kan en ellers uten skade skjære ned »det litterære stoffet« som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien. Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet. Leseplan. Normalplanen for folkeskolen vil gi generell orientering om elevenes forutsetninger i faget historie. I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider. I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 66 skann 68

Funn på siden 5

Siter