SKARD English

Norges historie for folkeskolen (1895) s. 26 skann 28

26 Magnus den gode. far min?* Kalv pegte med spydskaftet og svarte: ,,Der laa han.* ,,Hvor var du da, Kalv?» spurte kongen. ,,Her, der jeg staar,* sa Kalv. Kongen blev rød som blod og sa: «Da kunde din øks naa ham.» ,,Min øks naadde ham ikke,» sa Kalv og steg paa hesten og red til gaarden sin. Om natten seilte han afsted og for til Orknøerne. Magnus for haardt frem mod dem, som havde stridt mod far hans; men saa kvad Sigvat skald en vise og raadde kongen fra at hevne sig. Efter den dag blev kongen mild og blid mod alle; derfor blev han kaldt «den gode». Kong Hardeknut i Danmark vilde ha Norge efter bror sin. Men høvdingerne fra begge lande fik de unge konger til at holde fred med hverandre og ha hver sit rige; men hvis den ene døde sønneløs, skulde den andre faa landet hans. Et par aar efter drak Hardeknut sig ihjell Han havde ingen søn, og Magnus blev nu ogsaa konge over hele Danmark. Til jarl satte han Svein Ulvsson, søstersøn til Knut den mægtige. Svein var troløs og tog kongenavn; men da Magnus kom til Danmark med en norsk hær, flydde han. Men saa kom venderne søndenfra med en hær. De havde 6 gange saa mange folk som Magnus. Paa Lyrskogshede i Slesvig gjorde Magnus sig færdig til slag. Natten forud sang han bønner. Mod dag sovned han og drømte, at far hans kom til ham og sa: «Gak mod fienden, naar du hører luren min. Jeg skal hjælpe.» Da det lysned, vaagned han og fortalte drømmen. Med det samme hørtes en lyd i luften. De, som havde været i Nidaros, sa, det var klangen af Hellig-Olavs kirkeklokke. Da lod Magnus blæse til slag. Hele hæren sprang op og satte saa haardt paa venderne, at 15000 faldt, og resten flydde; men Magnus misted faa folk. Magnus maatte tit holde sig i Danmark for at verge landet. Naar han sendte hæren fra sig og sad med liden styrke, kom Svein imod ham med sine mænd; men Magnus vandt altid, om han end havde færre folk, og drev Svein ud af landet. Men netop da han kjendte sig tryg i begge lande, kom Harald Sigurdsson, farbror hans, med krav paa kongedømme i Norge. Harald Sigurdsson som gut. Da Olav den hellige engang var i gjestebud hos mor sin, ledte hun frem de sønner, hun havde med Sigurd Syr, og synte kongen dem. Olav satte Gutorm paa det ene de rædde. Saa tog han Harald, som bare var 3 aar, og saa hvast paa ham; men Harald saa igjen kongen lige i øinene. Saa rusked Olav ham i haaret; men han tog kongen i skjegget og rykte. Da sa kongen: ,Du blir hevngjerrig, bror.»
Skann 28 av Norges historie for folkeskolen (1895)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie for folkeskolen (1895), s. 26». Versjon 2026-09-28. /boker/vellesen-sars-norgeshistorie-1895/s/28/