SKARD English

Norges Historie : Læse- og Lærebog for Almue- og Borgerskoler (1859) s. 111 skann 113

111 ganske under Danmark. Men Norges Underkastelse blev endnu udsat en Tid; Fredrik havde sendt en anden Befuldmægtiget til det nordenfjeldske Norge; dette var Hr. Bincentius Lunge)); han blev Nils Henrikssøns Svigersøn; som indgiftet i Landet havde han samme Rettigheder som en indfødt Nordmand, og, da Nils Henrikssøn netop paa denne Tid døde, overgav denne ham Formynderskabet over sine Børn, og af Raadet fik han Bergenhus Kongsgaard. Vincentius arbeidede derpaa for Fredrik og for Norges Gjenforening med Danmark; men han vilde dog, at Norge med sit eget norske Raad skulde staa selvstændig ved Siden af Danmark. Med ham forenede sig den nye Erkebiskop Olaf Engelbrektssøn, som nu vendte tilbage fra Rom, og paa et Raadsmøde i 1524 opsagde man Kristiern, som Intet havde ladet høre fra sig, Lydighed og valgte Fredrik til Norges Konge; Raadet førte heftige Klager over Henrik Krummedike, og Fredrik maatte blandt andet love i sin Haandfestning ikke at kalde sig Arving til Norge, at erkjende Landet for et frit Valgrige, at overgive Lenene til indfødte eller indgiftede gode Mænd og at indløfe Orknøerne. Det varede dog ikke længe, førinden Rigets vigtigste Fæstninger kom i danske Adelsmænds Hænder; Mogens Gyldenstjerne fik Akershus og Klaus Bilde Baahus; Esge Bilde, Henrik Krummedikes Svigersøn, som dog paa en Maade var indgiftet i Landet, fik Bergenhus, og for at gjøre denne Fæstning stærkere, fik han Kongens Befaling at nedbryde Apostelkirken og Christkirken i Bergen. Da nu Fredrik i Danmark understøttede Reformationen og fik vedtaget Bestemmelser, som i høi Grad lammede den danske ) Efter ham har Lungegaarden i Bergen faaet sit Navn; det var det forrige Nonnekloster.
Skann 113 av Norges Historie : Læse- og Lærebog for Almue- og Borgerskoler (1859)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges Historie : Læse- og Lærebog for Almue- og Borgerskoler (1859), s. 111». Versjon 2026-09-28. /boker/petersen-norgeshistorie-1859/s/113/