Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 93 (skann 95)

93 Paven opholdt sig den gang i Norditalia på fjellborgen Canossa. Keiseren klædde sig ien grov botskappe og gikk barhodet og barfotet, skjelvende av kulde, opover den bratte, islagte sti til borg-porten og banket på. Først den 3dje dagen lot Gregor porten åpne. Henrik måtte love at han skulde lyde paven for fremtiden ; derefter løste paven ham av bannet, og Henrik drog tilbake til Tyskland og blev keiser igjen. Nogen år senere rykte Henrik sydover mot Rom med en stor hær, og Gregor måtte rømme til Syditalia, hvor han døde. Hans siste ord var: Jeg har elsket rett og hatet urett; derfor dør jeg som en landflyktig mann ! Men Henrik 4 fikk i sine senere år mange sorger. Dette mente folket var en straff fra Gud, og de følgende pavene fikk gjennemført det meste av det som Gregor hadde arbeidet for. (Om Sverres strid for å beholde retten til å utvelge bispene s. 111.) William Erobreren (f 1087). Over Normandi rådde i Gregor 7's tid den kjempesterke hertug William. Ingen mann kunde spenne buen hans, og hans vilje og kløkt var likeså kraftig som hans arm. — Den engelske konge den gang var barnløs, og da han døde, krevde William å bli valgt til konge over England, fordi han var litt i slekt med de engelske kongene. Men så fikk han tidende om at de engelske stormennene hadde skyndt sig å velge en av sine egne, den dyktige Harald Godvineson, til konge. William blev da næsten rasende av harme; han gikk straks i gang med å ruste sig til et hevntog mot England. Samtidig rustet også Norges konge, Harald Hardråde, sig til et angrep på England fra nord. — Harald Godvineson rykte først i all stillhet nordover mot Harald Hardråde og var så heldig å overrumple og felle ham ved Stanford bro. Derefter gikk han hurtig sydover igjen, mot hertug William. Men William over vant ham i slaget ved Hastings [Hei-] 1066. Før slaget var Harald Godevineson mest redd for Williams mange ryttere. Selv rådde han nemlig over omtrent bare fotfolk. Derfor stilte han hæren sin op på nogen hauger. Foran haugene drev de ned i jorden en rad med sterke påler — så tett sammen

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 93 skann 95

Siter