Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 83 (skann 85)

83 de svenske og danske krigerne, og Eirik jarl sa: Det skib passer for Olav; han er gjævere enn andre konger, som Ormen er gjævere enn andre skib!" Fiendehøvdingene gikk nu ombord, og flåten deres rodde frem. — Olavs menn bandt da skibene hans sammen, som skikken var i sjøslag. Olav selv stod i løftingen på Ormen, høi og stor; han hadde gull-lagt skjold, forgylt hjelm, og over brynjen en kort rød trøie. Så blåste de i krigslurene og ropte hærskrik, og Svein og danerne rodde frem mot Ormen. Men de måtte snart tilbake. Så kom svenskene; men det gikk ikke bedre med dem. Eirik jarl hadde imens lagt skibene sine mot de ytterste av Olavs, og han ryddet dem, ett for ett. Til slutt lå bare Ormen igjen. Da la Eirik jarl også mot selve Ormen, og det blev en rasende kamp. Einar Tambarskjelve stod med buen sin i krapperummet, midt på Ormen lange. Da tenkte han, at fikk han bare livet av Eirik jarl, kunde kanskje Olav seire enda. Han skjøt; men pilen traff styre-knappen, rett over hodet til jarlen, og gikk inn like til skaftet. Han skjøt igjen; men den pilen gikk mellem siden og armen på jarlen, og tvert igjennem en tykk fjel. Da skrek jarlen hastig til en av sine beste skyttere: Skyt du den store mannen i krapperummet på Ormen!" Mannen skjøt og traff Einars bue da han spente den tredje gangen. Den gikk av med et stort brak. Olav spurte: Hvad brast så høit?" — Norge av din hånd, herre konge!" svarte Einar. Olav sa: Så stor brist er visst enda ikke skjedd, ta min bue og skyt med!" Men med det samme Einar spente kongsbuen, trakk han den straks frem for odden av pilen, og han ropte: For veik, for veik er kongens bue!" Så tok han skjold og sverd og forsvarte rummet sitt som en mann. Enda en lang tid stred Olavs kjemper. De blev nedhugget én for én; men ingen vek. Til slutt stod bare 8 mann igjen. Da sprang Olav overbord og druknet, og hele fiende-hæren ropte seiers-rop. Olav blev bare 36 år gammel (?). Hele Norge sørget over ham, og dronning Tyra døde av sorg 8 dager efter slaget. (Bjørnson : Brede seil over Nordsjø går.) Vinland blir funnet. Eirik Raude fra Jæren var bosatt på Island. Derfra seilte han til Grønland med alt sitt folk. Eirik Raudes sønn, Leiv, kom fra Grønland til Norge, om våren før slaget ved Svold; da fikk Olav Trygvason ham til å ta imot den kristne tro. Siden seilte Leiv vestover havet igjen. Han fikk hårdt vær, drev langt sydover og kom til et vakkert land som ingen før hadde hørt noget sikkert om. Der var meget laks i elvene, gresset stod grønt hele vinteren, og der vokste usådde

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 83 skann 85

Siter