Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 84 (skann 86)

84 hveteakrer og vin. Derfor kalte Leiv landet Vinland det gode (Nordamerika). Næste vår lastet han skibet sitt med tømmer, drog nordover til Grønland igjen og forkynte kristendommen der. Siden kalte folk ham Leiv den hepne (o: heldige). I de følgende tidene blev det gjort ikke så få ferder fra Grønland til Vinland. Men reisen var så lang at mange av skibene aldri nådde frem; derfor blev veien dit glemt efter hvert. Olav Haraldsson den hellige (1016— 1030) Olav var sønn av småkongen Harald Grenske og dronningen hans, Åsta, som rådde over Vestfold i Håkon jarls dager. Harald Grenske blev innebrent i Sverige åv Sigrid Storråde. Da giftet Åsta sig med småkongen Sigurd Syr (o : svin) på Ringerike, og hos ham vokste Olav op; han blev sterk og breivoksen, med kvasse øine og rødt skjegg. Da Olav var 12 år gammel, seilte han i viking til Østersjøen for å hevne far sin. Deretter herjet han i Vesterlandene, like syd til Njørva-sund (Gibraltar). En vinter var han på besøk i Normandi, og der lærte han den kristne tro. Efter slaget ved Svold hadde Svein danekonge, Olav sveakonge og Eirik jarl delt Norge mellem sig. Men Eirik jarl og Svein, bror hans, fikk styre hele landet. Så døde Svein danekonge, og Eirik jarl måtte seile til England med mennene sine; der skulde han hjelpe Sveins sønn, Knut den mektige, med å legge England under sig. Da Olav fikk tidenden om det, var han i Nordengland. Han seilte straks til Norge med bare to skib; med dem vilde han prøve å vinne landet. Han gjestet mor sin på Ringerike og fikk folkehjelp og mange skib hos slektningene sine der. Om ikke lenge kom Svein jarl seilende østover mot Viken med en stor flåte fra Trøndelag og Vestlandet. Olav møtte ham ved Nesjar (Brunlanes) og vant efter en hård strid. Derefter reiste Olav fra ting til ting, og overalt tok folket ham til konge. — Straks efter bygde han Borg (nu Sarpsborg) til vern mot Sverige; der skulde folket i Viken ha tingplassen sin (Borgarting lagdømme). På Oplandene hadde Olav Trygvason ikke rukket å forkynne kristendommen. Derfor for Olav Haraldsson

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 84 skann 86

Siter