Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 82 (skann 84)

82 førte liket hennes til Bjørgvin (nu Bergen) og satte det på alteret i domkirken der. Slaget ved Sv old. Danekongen Svein Tjugeskjegg krevde å bli overkonge i Viken (og hele Norge) efter sin far, Harald Blåtann. På den tid var Sigrid Storråde enkedronning i Sverige. Olav Trygvason sendte nogen menn til henne og spurte om hun vilde bli konen hans; — da tenkte han han skulde få hjelp i Sverige mot danekongen. Siden møttes Olav og Sigrid ved Gøtaelv, og Olav bad henne bli kristen; men hun svarte nei. Da for han op, slo henne med hansken sin i ansiktet og ropte: «Ikke vil jeg da ha dig til kone, ditt gamle rynkeskinn!» Men nu reiste Sigrid sig og sa: «Dette kan måskje bli din død.» Dermed skiltes de. Kort efter giftet Sigrid sig med Svein danekonge. Senere kom Sveins søster Tyra til Norge, og Olav giftet sig med henne uten å spørre Svein. Tyra hadde store rigdommer i Venden i Nordtyskland; da Olav hadde været konge i Norge i 5 år, seilte han avsted med 60 langskib og skulde hente alt sammen. Han styrte selv Ormen Lange, som var et overmåte stort skib. Ingen av mannskapet skulde være over 60 år eller under 20. Einar Tambarskjelve var likevel bare 18 år; men så var han den sterkeste bueskytteren i Norge ; han kunde med butt pil skyte gjennem en rå oksehud som hang ned fra en stang. Sigrid Storråde nyttet da høvet til å hevne sig på Olav. Hun fikk sin mann, Svein danekonge, sin sønn, Olav sveakonge, og Håkon Ladejarls sønn, Eirik jarl, til å samle 80 krigsskib; med dem la de sig i elvemunningen (?) Svold. Da så Olav var på tilbakeveien fra Venden og seilte forbi Svold med 11 skib, overfalt de ham, og han blev drept med næsten alle sine menn, år 1000. Da Olav seilte fra Vendland, hadde han alle skibene sine. Det var fagert solskinn, men svak vind, så de mindre skibene seilte fra ham ; bakefter kom han selv med bare 1 1 skib. — Fiendeflåten lå imens skjult ved Svold, og høvdingene stod oppe på en haug og så på hvordan skibene til Olav seilte fremom neset, ett for ett. Sist kom Ormen lange ; dens forgylte dragehode skinte i solen vidt ut over havet. Da blev det stilt mellem

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 82 skann 84

Siter