Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 76 (skann 78)

76 arv vikingenes utferdslyst, og de la under sig Syditalia og England (1066). Harald Hårfagre og sønnene hans. Harald hadde flere koner og mange sønner. Sønnene likte ikke at han hadde satt jarler til å styre i somme av fylkene, — fordi de selv vilde være konger der, og de drepte Ragnvald Mørejarl. Da Harald var 70 år, gjorde han derfor sønnene sine til konger over hver sin del av Norge. Men den fornemste av dem, Eirik Blodøks, tenkte han å gjøre til overkonge. Eirik var gift med Gunhild, den danske konges datter; hun var fager, men «ond og trollkyndig», og hun lokket ham til å drepe flere av brødrene hans. Håkon Adalsteinsfostre (935—961). Da Harald Hårfagre var 70 år, fikk han sønnen Håkon. Denne gutten blev stor av vekst og meget lik faren. Harald sendte ham til sin venn kong Adalstein i England, så Eirik Blodøks ikke skulde få drepe ham. Der blev Håkon døpt og oplært i den kristne tro. Da Harald Hårfagre var 80 år, gav han riket til Eirik Blodøks, og tre år efter døde han (933). Han blev hauglagt ved det nuværende Haugesund. I Trøndelag rådde den gang Sigurd Ladejarl ; han sendte straks bud til Håkon i England og bad ham komme tilbake og ta riket. Adalstein gav Håkon folk og gode skib og sverdet Kvernbit; med det kløvde Håkon engang en kvernsten like inn til øiet (?). Håkon seilte først til Trondhjem og holdt ting med bønderne (på øren ved Nidelven? Øreting). Der syntes alle at han var stor og fager, og de sa sig imellem at det var Harald Hårfagre som var blitt ung andre gangen. Håkon lovte dem, at om de nu vilde ta ham lil konge, skulde de få igjen odelsretten til gårdene sine. Da slo de på skjoldene med sverdet og ropte alle mann: «Håkon skal være konge!» Men Eirik og Gunhild og sønnene deres rømte til Nordengland. Håkon reiste fra fylke til fylke over hele Vestlandet, og alle steder gikk folket inn på at de vilde rette sig efter Gulating slo v en. Hvert år ved sankthans skulde de beste menn i hvert fylke møte på Gula i Sogn og holde lagting.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 76 skann 78

Siter