Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 77 (skann 79)

77 Der gav de nye lover og dømte i de trettene som ikke var blitt avgjort på fylkestingene (Gula lagdømme). På samme måte vedtok bønderne i hele Trøndelag Frostatingsloven for Frosta lagdømme. På Østlandet gjaldt Eidsivatingsloven som før, i Eidsiva lagdømme. — På fjell og høie nes langsmed kysten bygde Håkon varder av tre, så som han hadde lært det i Nordengland, og alle sjøbygdene på Vestlandet (og i Trøndelag?) delte han i skibreder. Bønderne i hvert skibrede skulde holde et krigsskib ferdig med mannskap og niste. Når de da så fremmede krigsskib ute i havskjærene, tendte de ild på nærmeste varde; straks efter stod den ene varden efter den andre i brand langs efter hele kysten, og på 7 dager nådde krigsbudet på denne måten over hele landet. — I Håkons tid gav Jemtland sig under Norge. Håkon var den første her i Norge som prøvde å kristne folket. Han møtte op på Frostatinget og bad trønderne ta den kristne tro. Men bondehøvdingen Asbjørn fra Medalhus i Gauldal talte så kraftig imot at Håkon måtte la folket lå tro på æserne som før. Håkon Adalsteinsfostres død. Eirik Blodøks falt i et slag i Nordengland. Da reiste Gunhild og sønnene hennes til den danske kongen, Harald Blåtann; han gav dem skib og folk, forat de skulde vinne Norge for ham. Håkon seiret over Eirikssønnene to ganger; men i det siste slaget (på Stord) fikk han sin bane. Sagaen forteller at Eirikssønnene den gang hadde seks ganger så mange folk som Håkon. I fylkingen sin hadde de også brødrene Øyvind Skrøya og Alv Askmann, som var veldige kjemper. Håkon var lett å kjenne i nordmennenes fylking, fordi hans forgylte hjelm blinkte i solskinnet. Derfor skjøt alle danerne sine våben mot ham. Kongens skald, Øyvind Skaldespiller, tok da en hette og satte den over hjelmen på kongen. Da ropte Øyvind Skrøya høit: Skjuler nordmennenes konge sig nu, eller er han rømt, eller hvor er gullhjelmen?" Håkon svarte: Hold fram som du stevner, så skal du nok treffe normannakongen ! " Dermed kastet han skjoldet, grep Kvernbit med begge hendene og for frem foran sine menn ved siden av ham gik den islandske kjempe Toralv Skolmsson, som bare var 18 år. Øyvind og Alv i danehæren gikk også frem, og de brølte som rasende stuter. Da de møtte Håkon,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 77 skann 79

Siter