Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 58 (skann 60)

58 og de som tror på den, kalles muhammedanere. Kort tid efter Muhammeds død blev hans lære skrevet op i en bok, Koranen, som er muhammedanernes bibel. Muhammeds eftermenn, kaliffene, la i en fart under sig landene i Asia, østover til Indus. Hærene deres fikk ikke lov til å plyndre så gruelig som det før hadde været skikk i krigene. Folkene likte derfor muhammedanerne godt, flere og flere gikk over til deres tro, og omtrent overalt på disse kantene kom korset til å måtte vike for muhammedanernes merke, halvmånen. Like ens gikk det i Eggpten og Nordafrika. Araberne la også under sig vestgoternes rike i Spania (711); kaliffen rådde derefter fra Indus til Atlanterhavet, og kristendommen hadde mistet halvparten av sitt landområde. Efterat araberne hadde tatt landene ved det indre Middelhav, tilegnet de sig meget av de gamle hellenske videnskaper. I Spania oprettet de senere universiteter som blev mønsterskoler i Europa. De oprettet ennogså folkeskoler. Således hadde byen Kordova 27 slike allerede 1 000 år e. K., og omtrent alle araberne der kunde lese og skrive. Det gikk flere hundre år førenn Europas egne folk nådde så langt. Karl Martell. Da araberne hadde tatt Spania, vilde de legge under sig Mellemeuropa også. Så drog de med 100000 mann nordover Pyreneene. En del av arabernes krigere red på hester og var klædd i jernrustninger fra topp til tå. Når de stilte sig op, rytter ved rytter, rettet de lange lansene sine fremover og så red frem i fullt firsprang, var hver av dem jevngod med 10 krigere til fots. Karl Martell rådde den gang over frankerne og møtte araberne ved Loire (-år). Hans hær bestod omtrent bare av fotfolk ; men han ledet dem så klokt at han seiret ikevel. Folk trodde den gang at han dermed hadde frelst Europa fra å bli muhammedansk (732). Karl Martell skjønte ved den leilighet hvor verdifullt det var å ha en hær av panserklædde ryttere. Derfor gikk han i gang med å få i stand en rgtter-hær for Frankrike (« riddere >). De mennene i riket som eide de største gårdene, måtte for eftertiden møte frem med hest og rustning når det blev krig, og de skulde også ha med sig riddersvenner,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 58 skann 60

Siter