Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 57 (skann 59)

57 og solgte varer. På disse reisene lærte han å kjenne både den jødiske og den kristne religion. Araberne bad den gang til mange guder. Muhammed skjønte at der bare kunde være én gud. En natt satt han i en fjellhule utenfor Mekka og grublet over dette. Da syntes han at engelen Gabriel kom til ham og påla ham å preke for araberne; de skulde fra da av tro bare på den ene rette Gud, Alla, og ødelegge avgudene sine. Gud hadde før sendt mange profeter til menneskene, slike som Moses og Kristus. Men Muhammed var den siste og største av dem alle. Så gikk Muhammed inn på torvet i Mekka og begynte å preke som engelen hadde sagt. Senere påla han sine troende at de skulde be til Allå 5 ganger hver dag. De skulde ikke drikke vin. Mennene kunde få ha inntil 4 koner, som skulde være mannens slavinner; selv hadde Muhammed dog til slutt mange flere. — I Mekka var en berømt hellig sten, som hadde sin plass i muren under templet Kåba (og er der enda). Til den stenen skulde de troende gjøre pilegrimsreiser hvert år og helst holde i den mens de bad til Allå ; araberne mente at stenen hadde været hvit fra først av; men den var blitt svart av at så mange syndige mennesker hadde tatt i den. Men folket i Mekka, som kjente Muhammed fra barneårene, trodde at han var blitt gal. Til slutt måtte han forlate fødebyen, og han rømte nordover til Medina (622). Fra denne hans flukt regner muhammedanerne sine årstall. Han fikk med sig mennene i Medina og førte dem i krig mot byene og bygdene rundt om — for å tvinge folket til å tro på ham. Når de gikk frem i slagene, skulde de ikke være redde ; for det falt ikke andre enn de som Allå hadde bestemt til det (fatalisme, skjebnetro). Og de som falt, kom bent til paradis. Der skulde de få bo i blomstrende haver sammen med skjønne kvinner, spise fin mat og høre yndig musikk. De derimot som flyktet, skulde pines forferdelig i helvedes evige ildsjø. — Denne tro gjorde Muhammeds krigere omtrent uovervinnelige, og snart la de under sig både Mekka og hele det øvrige Arabia. Muhammeds lære kalles islam (o: lydighet mot Allå),

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 57 skann 59

Siter