Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 52 (skann 54)

52 Konstantins brorsønn, Julian den frafalne, prøvde forgjeves å innføre hedenskapet igjen. Noget senere bestemte keiser Teodosius den store (f 395) at kristendommen skulde være den eneste religion i Romerriket. I hans tid levde oldkirkens største kristendomslærer efter apostlenes dager, kirkefaren Augustin (f 430). Da keiser Teodosius døde, delte de to sønnene hans riket mellem sig. Det vestromerske rike varte bare til 476. Da blev dets siste keiser avsatt av germanerhøvdingen Odovaker, som antok navnet konge av Italia. Dermed sluttet oldtiden. Det østromerske rike derimot holdt sig enda i omtrent 1000 år, inntil det blev tatt av tyrkene (1453). Middelalderen (o. 500—1500 e. K.). /. Den tidligere middelalder (500—1000). Folkevandringene. Landene østenfor Rhin og nordenfor Donau var på Kristi tid overvokset med vidstrakte urskoger og brede myrer. Der bodde germanske stammer. De hadde åkerflekker bort igjennem skogene; dem måtte kvinnene og trælene deres dyrke, og også gjæte kyrne og sauene. — Når en sådan germanerstamme vilde gå i krig, f. eks. mot en av grannestammene, valgte den en av høvdingene sine (en «hertug») til å føre sig; da gjenlød hele hæren av mennenes sang og kvinnenes krigshyl. I Russland, østenfor elven Don, bodde på Konstantin den stores tid hunerne, et vilt asiatisk rytterfolk (i slekt med tyrkene, finnene og ungarerne); De var kommet til Europa nordenom Det kaspiske hav. Hunerne var så stygge av utseende at ingen i Europa før hadde sett deres make. Ansiktene var gule, med små B Bgriseøine"; ørene stod langt ut, kroppen var lav og bred. Med det samme guttebarna kom til verden, brukte hunerne å rispe dem i ansiktet, så de ikke skulde få skjegg; de la stramme bånd over nesen, forat den kunde bli riktig flat. — Hunerne åt rått kjøtt som de la under salen mens de red, for å få det mørt.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 52 skann 54

Siter