Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 53 (skann 55)

53 Klærne deres var dyrehuder fra topp til tå. Omtrent hele sitt liv opholdt mennene sig på hesteryggen; der åt og drakk de, der sov de også, med hodet mot hestens hals. I susende galopp brukte de å komme styrtende inn over fiendene som en haglbyge, med forferdelige hyl ; de hugg ned for fote, spredde sig så til alle kanter, men kom straks efter settende igjen og gjorde anfall på nytt. Omkring 370 drog hunerne vestover Don og gjorde sig til herrer over det store germanske østgoterrike (nord for Svartehavet). Dermed satte de i gang de slore germanske folkevandringene, som varte i over 200 år Germansk kriger. og kom til å omstyrte Det vestromerske rike. — Vestgoterne (i det nuværende Rumenia) tok konene, barna og kreaturene sine og rømte unda hunerne sydover Donau. Under sin konge Alarik drog de senere syd gjennem Italia og plyndret Rom i 5 dager. Til slutt satte de bo i Sydgallia og Nordspania (Det vestgotiske rike, inntil 711). — Omtrent samtidig trengte frankerne inn i det nordlige Gallia, og vant efter hvert hele dette landet, som efter dem er blitt kalt Frankrike. — Litt senere seilte en del angler, sakser og jyder fra Nordtyskland over til Britannia og grunnet der 7 angelsaksiske riker. Efter anglerne har landet siden fått navnet England. På den tid var Aitila blitt konge over hunerne. Fra tre- slottet sitt ved Teis i Ungarn rådde han over alt land fra Volga til Bhin og Østersjøen. Han kalte sig Guds svøpe. Når han støtte sverdet sitt i jorden, bevet 100 folkeslag, og Rom og Konstantinopel rystet i sine grunnvoller. Attila samlet en hær på 1 /2 million mann ; med den gikk han vest gjennem Gallia, brente byene og bygdene, og lovte på at han ikke vilde stanse før han nådde havet. Det lyktes dog for den romerske hærfører Aétius å demme op for Attilas seiersløp i et fryktelig slag (451). Sagnet forteller at 160 000 døde lå

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 53 skann 55

Siter