Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 36 (skann 38)

36 eftertiden var det de to konsulene som kommanderte over de romerske krigshærer og styrte senatsmøtene. De beholdt sin makt bare ett år. Men bakefter blev de oftest valgt inn i senatet. — Somme tider senere hendte det at Rom kom i stor fare. Da valgte romerne ikke nye konsuler, men en diktator isteden, for 6 måneder om gangen; diktatoren hadde full enevolds-makt. Brutus hette den ene av de to første konsulene i Rom. Han hadde to håpefulle sønner. Disse og en del andre fornemme unge menn i Rom syntes det var blitt så forferdelig kjedelig i byen nu, efterat konsulene hadde overtatt Romersk kriger. makten. Mens kong Tarkvinius styrte og holdt sine hoffester, hadde det været ganske anderledes morsomt. Så sammensvor de unge mennene sig om å åpne Roms porter for Tarkvinius, så han kunde komme inn i byen og bli konge igjen. Men en av Brutus's træler hadde hørt hvordan de rådslo, og fortalte det til sin herre. Denne lot straks de sammensvorne føre frem, mens folket så på ; først kalte han for sig sine egne to sønner, og han dømte at de skulde hudstrykes og derefter halshugges; — det var den straff som Roms lover fastsatte for det slags forbrydelser. Da gråt alt folket og bad for de to vakre unge mennene og sa at de visst ikke hadde forstått hvad de gjorde. Men Brutus lot dommen stå ved makt, idet han sa: Hvem skulde vel vise aktelse for lovene, om ikke jeg, Roms første mann? Han stod selv og så efter at de to guttene fikk sin straff, og senere måtte de andre sammensvorne dø på samme måte. Efterat Brutus således hadde gjort det som han mente var hans plikt mot fedrebyen, trakk han kappen op for ansiktet og gikk hjem til sitt barnløse hus, hvor han overgav sig til sin sorg. De tre paniske kriger (264—146). Efterat Rom var blitt republikk, kom byen i krig med det ene av grannefolkene efter det andre. Flere ganger tapte romerne stygt

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 36 skann 38

Siter