Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 35 (skann 37)

35 hadde mistet ungene sine, hørte at guttene gråt ; hun gikk bort til dem og lot dem få drikke melk, og de fulgte efter henne til hennes hule og bodde der. En tid senere traff kongens over-gjæter til å finne dem, og han tok dem nu til sig som sine egne barn; han kalte den ene Romulus og den andre Bemus. De to guttene vokste op til sterke og modige ynglinger. En dag fortalte over-gjæteren dem om deres slekt. Da samlet de leke-kameratene sine, overfalt Amulius og drepte ham, og gjorde Numitor til konge igjen. Til takk for hjelpen gav Numitor dem lov å bygge en by på fjellknausene ved Tiberen, og Romulus kalte byen Rom efter sig selv. Rundt om byen satte de to brødrene op en mur; men denne var bare ganske lav for det første, og for å håne den hoppet Remus over. Da blev Romulus harm, stakk sverdet sitt gjennem broren og ropte: Så skal det herefter gå med enhver som våger å stige over Roms murer ! Derefter blev Romulus konge over Rom alene. Roms Styre. I den første tiden rådde det 7 konger over Rom, den ene efter den andre. Foruten kongeslekten var der også en del andre fornemme slekter i byen. De menn som hørte til disse slektene, blev kalt patrisiere (o: fedre, adelen). 300 av de fornemste patrisierne kaltes tilsammen for senatet. De møttes med kongen av og til i et tempel på haugen Kapitolium for å rådslå om byens styre. Men viJde kongen begynne krig, måtte han kalle sammen også de andre patrisierne og spørge dem til råds (borgerforsamlingen). De vanlige folk derimot (plebeierne), som ikke var av patrisierslekt, de måtte bare lystre. Hver gang romerne tenkte på å foreta sig noget meget viktig, prøvde de først å finne ut hvad som var gudenes vilje. Det kalte de å ta varsler". Når de var ute i krig, førte de således med sig „ hellige høns". Ønsket hærføreren å holde slag, strødde han først korn for hønsene. Vilde de ikke ete, måtte slaget utsettes. Men åt de grådig, fortalte han det til soldatene, og da gikk de alle mandig frem, sikre på å vinne seier. Rom blir republikk (510). Den siste av de ro- merske kongene, etruskeren Tarkvinius den hovmodige, var grusom både mot patrisierne og plebeierne. En gang han kom hjem fra krigen, stengte patrisierne Roms porter så han ikke slapp inn i byen. Borgerforsamlingen valgte derefter to av de fornemste patrisierne til konsuler. For

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 35 skann 37

Siter