Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 242 (skann 244)

242 Men den forlangte at alt folket i Norges bygder og byer først skulde ha en folkeavstemning om saken. Denne folkeavstemning blev foretatt i kirkene søndagen den 13de august; først holdt prestene en kort preken. Der var møtt frem mange flere enn nogen gang før når det hadde været stortingsvalg, og selv de svenskene som hadde tatt borgerrett i Norge, stemte for det meste ja (368 208 ja, 184 nei). Siden bestemte Stortinget at Michelsen, Løvland, C. Berner og B. Vogt skulde reise til Karlstad og tinge med fire svenske utsendinger om de andre krav som svenskene kom med. Svenskene var efter hvert blitt mer og mer harme. De lå med flere tusen soldater langs med grensen, og mange hadde god lyst til å overfalle oss. Men på vår side lå norske soldater ferdige til å ta imot, og Norges krigsflåte lå dag og natt kampferdig ytterst i Oslofjorden. Likevel blev det til slutt forlik mellem nordmennene og svenskene i Karlstad. De viktigste bestemmelsene i Karlstadforliket var disse: 1. Blir det i fremtiden tvist mellem Norge og Sverige, da skal voldgifts-domstolen i Haag [Hach] dømme i saken. 2. Fra Trysil og til Svinesund skal bygdene på begge sider av grensen i en bredde av omtrent 3 mil være en nøitral sone; der skal det i fremtiden aldri mer finnes festninger eller hæravdelinger. Kongsvinger festning kan stå; men den må ikke utvides så den får mer fast mannskap enn 300 mann. Svenskene forplikter sig til ikke å bygge grensefestninger på sin side. — Endelig var der tre overenskomster til (om felles elver, transitt-trafikk og felles rensdyr-beiter). Da Norge og Sverige var blitt forlikt i Karlstad, henvendte Norges regjering sig til prins Carl, som var en sønnesønn av den danske konge og gift med en datter av kongen i England ; den tilbød ham å bli konge over Norge. Den danske kongen ønsket først å få vite om det var et folkeønske her i landet å få prins Carl til konge. Så blev her da folkeavstemning annen gang. Omtrent 4 /5 av folket svarte ja; Vs vilde heller ha republikk. Derefter valgte Stortinget prins Carl til konge over Norge; han tok navnet Håkon 7 og kalte sin sønn Olav. I 1906 blev han kronet i Trondhjems domkirke. I 1906 vedtok Stortinget en lov om at efter den tid skulde stortingsrepresentantene velges direkte av velgerne.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 242 skann 244

Siter