Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 240 (skann 242)

240 Chr. Michelsen (f 1925). (Vigelands byste.) konsulatvesen. Men kongen og svenskene satte sig fremdeles imot, og det var da stor fare for at de to landene kunde komme i krig om saken. Heldigvis hadde Norge en mann som var vel skikket til å ta styret i disse vanskelige tidene; det var skibsrederen Christian Michelsen fra Bergen. Michelsen var en høivoksen mann med store hurtige skritt, sterkt ansikt og herskernese. Gjennem flere år hadde han været en av Bergens aller driftigste skibs- redere, var blitt ordfører for byen, derefter stortingsmann og senere statsråd. Han mente alltid at det ikke har så meget å si om en mann hører til det ene eller det andre av de politiske partiene; det viktigste er at han gjør så meget han kan for å gavne landet. I 1905 var Michelsen en av dem som kraftigst hevdet at alle Norges politiske partier da burde enes om å vedta loven om egne norske konsuler, slik som det rene venstre hadde foreslått. Nektet kongen å sanksjonere, fikk regjeringen ta avskjed. Når kongen da ikke lenger hadde en norsk regjering, så som grunnloven krever, kunde han ikke lenger regnes som Norges konge. Dermed vilde Norge være skilt både fra ham og fra Sverige. Litt efter hvert gikk omtrent hele Stortinget over til denne mening, og Michelsen og Løvland dannet en ny regjering som skulde drive konsulatsaken igjennem; der var med både venstremenn, høiremenn og moderate. På militær-verkstedene arbeidet folk natt og dag med å ruste ut vår hær. Alt gikk som Stortinget hadde tenkt. Da krigsgreiene våre var nogenlunde i stand, vedtok Stortinget konsulatsaken for siste gang. Men kongen, som da bodde i Stockholm, vilde bare høre efter sine svenske rådgivere, denne gangen også; han nektet å sanksjonere, enda hans norske statsråder advarte ham alt de kunde. 2 dager efter reiste den norske statsrådsavdelingen i Stockholm tilbake til Oslo. 7de juni 1905 var det igjen møte i Stortinget; C. Berner var på president-plassen ; det var stilt som i en kirke.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 240 skann 242

Siter