Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 239 (skann 241)

239 Nogen måneder senere døde Vinje, 1870. Bakefter forstod folket at han var en av våre mest evnerike diktere. — Det beste han har skrevet er Dikt og Ferdaminne. Norges forening med Sverige opløses. 1885—1905. Like fra 1814 hadde det været så, at når Norge blev uenig med et annet land om ett eller annet, da var det kongen (og Sveriges utenriksminister) som kunde avgjøre saken på Norges vegne. Vilde Sverige føre krig, kunde svenskene lage det så at nordmennene blev nødt til å være med, enten de vilde eller ei. — Det var også svensk-norske konsuler som nordmennene i utlandet hadde å vende sig til om hjelp. Derfor trodde folk der ute at Norge var et lyd-rike under Sverige. — Nordmennene likte denne ordning dårlig. Gang på gang underhandlet de med svenskene om å få større rett; men svenskene satte sig imot (1871, 1886, 1891). Nordmennene var dog ikke enige sig imellem heller om disse ting. Høire og de moderate mente det var det beste å ha en felles utenriksminister for Norge og Sverige. Men det rene venstre sa det var best for Norge å få sin egen utenriksminister; til å begynne med skulde Norge ansette norske konsuler i utlandet og ikke lenger ha konsuler sammen med Sverige. Foran valget i 1891 var det en hard valgkamp om dette. Enden blev at det rene venstre vant, og i de følgende 12 år hadde venstre flertall i Stortinget. De utvidet stemmeretten til omtrent alle menn over 25 år (almindelig stemmerett", 1898): de bestemte at Norges handelsflagg skulde være uten unionsmerke som flagget av 1821 ; de vedtok kommunal stemmerett for kvinner (1901), osv. I 1892 vedtok stortings-flertallet også regler for eget norsk konsulatvesen. Da begynte svenskene å true med krig, og så torde Stortinget ikke annet enn å utsette saken (7de juni 1895). — Men derefter gikk vi i gang med å sette hæren vår i stand. Statsråd Georg Stang fikk også Stortinget til ågi penger til nogen småfestninger fra Fredrikshald til Kongsvinger; de skulde stanse de krigshærer som kom østenfra, så Norges soldater fikk tid til å gjøre sig ferdige bakom festningene. I 1905 blev både høire, venstre og det socialistiske partiet enige om å kreve at Norge skulde få oprette eget

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 239 skann 241

Siter