Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 232 (skann 234)

232 akerbruk, maskinbygning, farveindustri osv.). Det var derfor de greide sig så lenge i verdenskrigen (s. n.). Englands tre store statsmenn i det 19de årh. Lord Palmerston (Pamsten, f 1865) tilhørte fra først av det konservative parti, men gikk etterhånden over til å bli liberal. Fra 1830 til 1865 var han omtrent uten avbrytelse styrer av Englands verdenspolitikk. Med glimrende dyktighet arbeidet han på å gjøre England til den ledende makt i verden. Det var han som (i 1857) la India helt under England. Disraeli [-reli], jarl av Beaconsfield (Beknsfild, f 1881), var av jødisk slekt og stod i mange år som leder for det konservative parti i England. I 1870-årene blev han førsteminister og viste sig da å være omtrent like dygtig som Bismarck. Det var han som begynte å legge Suezkanalen og Egypten under engelskmennene, forat deres vei til India ikke skulde bli stengt, og han stelte det også så at Russland ikke fikk Konstantinopel (efter den russisk-tyrkiske krig 1877—1878). Til takk for hjelpen overlot tyrkene til England den rike ø Kypern, uten at Disraeli (gamle Dizzi) hadde behøvd å ofre en eneste engelsk undersåtts liv. Gladstone (Glædstn, t 1898) var medlem av Parlamentet i over 60 år (fra 1833); fire ganger var han Englands førsteminister. Ofte arbeidet han 16 timer i døgnet, og enda utrettet han mer i disse 16 timer enn mangen annen på den firdobbelte tid. Fra først av var Gladstone konservativ, men gikk litt efter hvert over til det liberale parti (så som Palmerston). Han fikk vedtatt den lov i England at foreldrene skulde være pliktige til å sende barna sine i en folkeskole (1870), og senere en lov om almindelig stemmerett (1885). Gjennem flere hundre år hadde England hatt en uhyggelig strid med irerne. Størsteparten av Irland var nemlig siden Cromvells og Wilhelm av Oranias dager opdelt i nogen få godser som tilhørte rike engelske lorder. Bønderne som dyrket godsene, var bare forpaktere, og så fattige at de om vinteren måtte bo under tak med kyrne og grisene sine for å holde varmen. Helt til 1800 hadde rerne

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 232 skann 234

Siter