Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 228 (skann 230)

228 Da Lincoln blev valgt til president (fra 1861), mente folket i sydstatene at han vilde forby slaveriet med det samme. Så dannet de en republikk for sig selv og begynte krig. På nordstatenes side hadde soldatene i denne krigen liten øvelse på forhånd. Derfor forstod de i førstningen ikke å passe sig i slagene og blev drept ned i mengdevis. Sydstatsmennene bygde sig et stort krigsskib, Merrimack; det var av tre, med jernplater på sidene og en jernvær i forenden; de trodde det skulde være omtrent uovervinnelig; det skulde skyte i brand nordstatenes kystbyer og tvinge nordstatene til å slutte fred. — Men svensken Ericsson hadde allerede bygd ferdig for nordstatene den vesle jernbåten Monitor. Den var bare J /4 så stor som Merrimack, lå næsten under vannet og hadde på midten et ståltårn som gikk rundt; i det var to tykke kanoner. Merrimack kom dampende til Hampton red for å ødelegge nordstatenes krigsflåte. Da la Monitor sig tett inn til Merrimack og traff med hvert eneste skudd. Merrimacks skudd derimot prellet av mot ståltårnet, uten å gjøre stor skade. Mange tusen mennesker stod på stranden og så på denne nye kampen mellem David og Goliat. Efter tre timer måtte Merrimack synkeferdig dampe hjemover igjen; uten Monitor hadde nordstatene kanskje ikke vunnet krigen. Da krigen hadde vart i 4 år, blev sydstatene nødt til å gi sig (1865), og slaveriet blev forbudt i alle statene. Kort før var Lincoln blitt skutt i et teater i Washington av en snigmorder fra syden. Efter borgerkrigen har De forente stater gått uhyre fremover i rigdom og makt. De har tatt fra Spania Kuba, Portorico og dessuten Filippinerne i Østasia. Fra 1917 — 1918 var de med i verdenskrigen og bidrog meget til at vestmaktene seiret. Deres landområde er nu like stort som hele Europa, med over 100 mill. mennesker. Nordamerikanske videnskapsmenn har gjort viktige opfinnelser til nytte for menneskeslekten. Således opfant Samuel Morse [Mars] den elektriske telegraf (1844), og Graham Bell (fra Skottland) opfant telefonen (1876). — Tomas Edison er en av de største opfinnere som har levd. Han vokste op ien liten by ved Michigansjøen. Der fikk han ikke gå på skole mer enn et par måneder. Men moren lærte ham å lese, og siden lærte han sig selv ved å studere nyttige bøker i byens folkeboksamling. I 12 års alderen begynte han å selge aviser

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 228 skann 230

Siter