Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 223 (skann 225)

223 Markus Thrane. Da de franske arbeiderne under februarrevolusjonen i 1848 hadde vunnet makten over Frankrike, krevde også arbeiderne i det øvrige Europa å få mer å si over landsstyret. I Norge var det den gang enda omtrent like mange odelsbønder og husmenn, dertil også mange leilendinger, og husmennene hadde det riktig smått. Da var det at studenten Markus Thrane reiste rundt i landet og fikk husmennene og arbeiderne til å slutte sig i hop i arbeiderforeninger. Nogen menn fra hver forening reiste siden til Oslo og holdt et stort arbeidermøte (1851). Der forlangte de at folkeskolene skulde bli bedre, at arbeiderne skulde få være med og velge stortingsmenn, at det SKulde bli vanskeligere for folk å få kjøpe brennevin, osv. Disse kravene deres var meget rimelige, og de fleste er senere blitt gjennemført. Men arbeiderne truet også med at de vilde gjøre oprør, hvis de ikke fikk sin vilje frem. Dette mente de nu ikke stort med ; men øvrigheten dømte likevel Markus Thrane og nogen andre til tukthus (i 4 år). — Markus Thrane døde i Amerika (1890). Norges fremgang i 1850-årene. I 1849 av- skaffet engelskmennene Cromwells 200 år gamle navigasjonsakt (s. 161) som forbød fremmede land å føre annet enn sine egne varer til England. Kort tid efter vilde russerne jage «den syke mann» (tyrkene) ut av Europa og ta Konstantinopel. Men så seilte en engelsk og fransk hær inn i Svartehavet til Krim og tuktet russerne {Krimkrigen 1854—1856). I disse årene trengte England en mengde skib til å føre varer, og vi begynte derfor her i Norge å bygge mange seilskib, især på Skagerak-kysten. Under Krimkrigen tjente vi op til 50 % om året på skibene våre, og i bare 6 år vokste handelsflåten vår næsten til det dobbelte. Siden har vi efter folketallet været det fremste sjøfarende folket i verden. I 1840-årene var det enda mange bygder i Norge som ikke hadde kjøreveier. Derfor var det tungvint for bønderne å bringe varene sine til byene og selge dem, og tungvint å få andre varer i steden. Da blev den dyktige jurist professor Fredrik Stang statsråd for næringsveiene (1845).

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 223 skann 225

Siter