Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 224 (skann 226)

224 Han satte folk til å bygge veier i næsten alle bygdene ; men det blev store bakker av og til, fordi landet ikke hadde nok penger. Fra 1880-årene av har vi derfor bygd veiene om igjen. — I 1854 tok vi i bruk vår første jernbane (Oslo— Eidsvoll). Før 1848 hadde postpengene for et brev fra Oslo til Trondhjem været 16 skilling (53 øre), til Vadsø 32 skilling. I 1854 innførte Stang ens postp enger over hele landet (efter engelsk mønster). Derfor tok folk til å skrive flere brev enn før og lese aviser næsten mannjamt, og folkeoplysningen vokste Fyrvippe fra o. 1700. Ferder Fyr I gamle dager var det ikke fyrtårn langs kysten. Når kvelden kom, brukte derfor skibene å ga inn i en havn og så seile videre næste dag. — 1654 blev der satt op en trevarde ved Lindesnes. I mørke netter tendte de ild på den; det var Norges første fyr. I 1696 stelte de til en lignende ild ytterst i Kristianiaf jorden, på Storeferders høieste fjelltopp, og på HvittingSøy utenfor Stavanger satte de op en slags gryte på en 13 m. høi vippe; der kveikte de en kullild om nettene. I 1830 var det enda bare 11 fyr langs med Norges kyst. Særlig i 1850-årene blev det bygd mange nye fyr, og nu har vi over 150, og dessuten over 900 fyrlykter. — Det nuværende Ferder fyr, V 2 mil i syd for Storeferder, er Norges høieste fyrtårn. Det er bygd av støpte iernplater og er 43 m høit. Innvendig er en trapp op til lykten, som er så stor at 12 mennesker får plass i den; lyset fra lykten kan en se 5 mil over sjøen. I tåket vær blåser en damppipe. Helt fra sagatiden hadde bønderne mange steder dyrket sin jord med gammeldags tre-ploger, tre-harver osv. Da oprettet Stortinget Den høiere landbruksskole på Ås (1859), og det blev leid agronomer til å reise rundt i bygdene og

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 224 skann 226

Siter