Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 220 (skann 222)

220 Henrik Wergeland (1808 — 1845). Studentersamfundet. Der holdt de harde diskusjoner og også ofte drikkelag, så som skikken var den gang, og Wergeland var en av de ivrigste både i diskusjonene og drikkelagene. I 19 — 22 års alderen skrev han sin første store bok Mennesket og Messias" . Det hadde nu været stadige stridigheter mellem Stortinget og Karl Johan helt siden 1814. I disse stridighetene hadde Wergeland alltid stått på Stortingets side; men han beundret Karl Johan likevel, fordi Karl Johan hadde været med i den franske revo- lusjon, og han skrev flere dikt til hans ære. Karl Johan gav ham derfor 800 kr. om året av sin egen kasse. Da giftet Wergeland sig, og siden bygde han sig hus over en grotte, tett utenfor byen (nu Wergelandsveien 2, midt i byen). Der kunde folk se ham allerede kl. 6 om morgenen, hvordan han stelte med blomstene ute i haven, eller satt i lysthuset og skrev dikt. — Men fordi Wergeland tok imot de 800 kr. av Karl Johan, trodde mange at han dermed hadde solgt sig til å motarbeide Stortinget, og han blev hånet endog av sine beste venner. Det blev en slem tid for ham nu utover. Enda holdt han av alle som hadde det ondt ; fanter og gategutter kom til ham og fikk mat, og han bad dem at de ikke måtte bære sig stygt ad. — I grunnloven stod det at jøder ikke skulde ha lov til å bo i Norge; det bad han Stortinget om å forandre, og i 1851 blev det vedtatt. Han gav ut bladet ..For arbeidsklassen" ; der formante han folk til å være sparsommelige, og ikke drikke sig fulle, og han sa at selv de fattigste stuene kunde bli pene, når folk bare holdt dem rene og hadde blomster i vinduene. Selv klædde han sig i norsk vadmel og spiste hestekjøtt. Når avisene var slemme mot ham, kunde han nok bli mismodig. Men så skrev han et dikt om det, f. eks. : Så tornet som et feiret navn ei veiens tistel er. O, satt jeg fri paa to maal jord og hette bare Per! Da kom han i godlag igjen. W T ergeland arbeidet for mange forbedringer, som ikke blev ført igjennem før lenge efter. Således vilde han at bønderne skulde ha stor makt i landet, at skriftmålet skulde ta op ord fra bygdene, osv. Wergeland lå i sak" med en sakfører i 12 år. Han tapte og blev så fattig at han måtte selge „ Grotten". Litt før var han blitt sterkt forkjølet. Han lå til sengs i flere måneder ; likevel skrev han da nogen av de vakreste diktene sine. Nu begynte hele folket å holde av ham igjen, og" da han døde, midtsommers 1845, stod gårdsplassen og haven full av sorgfulle mennesker.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 220 skann 222

Siter