Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 219 (skann 221)

219 I 1833 blev Ueland stortingsmann. Da skjønte han at han hadde lært altfor lite; derfor gav han sig til å lese på egen hånd. Han blev fører for de andre bønderne på tinget og var med og drev igjennem formannskapslovene. — I Uelands hjembygd måtte folk leve svært sparsommelig. Det var en av grunnene til at Ueland gjennem hele sin stortingstid arbeidet så ivrig for at også statskassen skulde legge ut så lite som mulig ; da slapp folk å betale så store skatter. Lærerne vilde han likevel gi større lønn, og foreldrene skulde tvinges til å sende barna sine på skolen; for da blev folk så oplyste at de kunde rå selv, både hjemme i bygdene og på Stortinget. Bønderne utover i landet fikk efter hvert slik tillit til Ueland at de stadig når stortingsrepresentantene deres reiste til Stortinget, gav dem pålegg om at de for allting måtte stemme så som han vilde. — Selv følte Ueland sig alltid som bonde. Hjemme på gården sin i Rogaland gikk han ofte i arbeidsklær, med rød topplue, og tresko på benene, og kjørte sten, eller kastet op grøfter; en fremmed vilde da vanskelig kunne tenke sig at han var en av de mektigste mennene i landet. (Bjørnsons sang.) Norske diktere i tiden «ef ter 1814. Det var i de dager skikk i gjestebudene å synge om kapp, salmer og viser. Derfor skrev dikterne sanger som passet til det bruk. Landet var forferdelig fattig. Men dikterne skrøt av at nordmennene hadde så tapre forfedre, en fri grunnlov, høie fjell osv. Høiesterettsassessor Bjerregård skrev „ Sønner av Norge"; presten Wolff i Telemark skrev Hvor herlig er mitt fødeland" og n Havet er skjønt". I den tid levde Abel (-f 1829). Han var flinkere i matematikk (o : regnekunst) end nogen annen i hele verden. Henrik Wergeland var sønn av presten og eidsvollsmannen Nikolai Wergeland fra Sogn. Da Henrik var 9 år, blev hans far prest i Eidsvoll; der vokste gutten op. — Han blev høi og med lyst hår; hans øine glimtet frem over brillene. I prestegården på Eidsvoll hadde han et værelse for sig selv. Der hang på veggen et stort papir-ark, hvorpå grunnloven var trykt; på hver side hadde Wergeland malt en kjempestor bonde med øks på nakken, som stod og holdt vakt. Wergeland gikk på skole og blev student i Oslo, som da hadde bare 15 000 mennesker. Studentene hadde en forening,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 219 skann 221

Siter