Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 212 (skann 214)

212 rå i de landene Napoleon hadde hatt. Karl Johan visste at mange på Wienerkongressen ikke likte ham ; han fryktet for at de atter kunde gi Norge til Fredrik 6. Derfor tilbød han nordmennene at han vilde la dem få ha sin nye grunnlov, hvis de vilde slutte fred straks. De skulde åpne Fredrikstens porter for ham, og de skulde også velge et overordentlig storting til å underhandle med ham om forlik; derpå skulde Kristian Fredrik forlate Norge. Kristian Fredrik syntes at all videre motstand var aldeles unyttig og gikk inn på alt sammen (konvensjonen i Moss, 14de august); men både folket i Norge og soldatene blev da harme. Det overordentlige storting i 1814. Om høsten i 1814 kom folket over hele Norge på nytt sammen i kirkene; derefter blev valgt representanter til det overordentlige storting. — Dette trådte sammen i Oslo (7de okt.) og valgte stiftamtmann Christie fra Bergen til president. Så sa Kristian Fredrik fra at han ikke lenger kunde være konge i landet; samme kveld seilte han ut Oslofjorden på en liten jakt, i storm og tåke. Stortinget vilde heller begynne krigen igjen enn gi sig i forening med Sverige. Men så gav statsrådene den beskjed at Norges hær ikke hadde mat for mer enn et par måneder; da måtte Stortinget gå inn på foreningen likevel. Men sorgfulle var alle over det. — Stortinget måtte nu gjøre en del forandringer i grunnloven. Således fikk kongen rett til å sette inn en nordmann eller svenske til stattholder over Norge, og stattholderen skulde være formann i den norske regjeringen. Dessuten skulde Norges statsminister og to statsråder være med kongen når han opholdt sig i Stockholm. — Men Stortinget gjorde hvad det kunde for at kongen skulde få så liten makt over Norge som råd var. Gang efter gang truet svenskene med å begynne krigen igjen; en dag spurte en svensk sendemann hvad nordmennene egentlig hadde å lite på når krigen brøt ut igjen, siden de var så strie. «Fortvilelsen !> svarte Christie. — Endelig (den 4de november) valgte Stortinget Sveriges konge til konge også over Norge (Karl 2,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 212 skann 214

Siter