SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 205 skann 207

205 Svenskene skjønte at det var Kristian Augusts løfte om å stanse ved Sveriges grense som hadde gjort det mulig for dem å redde landet deres fra å bli delt. Da Karl 13 ingen barn hadde, valgte de derfor Kristian August til svensk tronarving; de tenkte dessuten at Norge da kanskje kunde gi sig sammen med Sverige, istedenfor Finnland. De gav sig også en fri grunnlov (1809), som til dels gjelder enda. Men Kristian August døde, og da valgte svenskene Bernadotte [-dått], en av Napoleons generaler, til kronprins ; de trodde at Napoleon da skulde hjelpe dem til å få Finnland tilbake fra Russland. Bernadotte kom til Stockholm (1810) og kalte sig fra da av Karl Johan. Norske forhold i krigsårene 1807—1814 Nordmennene syntes at krigen mot England og kornnøden i Norge var Danmarks skyld. Grev Wedel og mange andre begynte da å skjønne at det vilde bli bedre for Norge om det mer fikk styre sig selv. I julen 1809 holdt en del av Norges fornemste menn et avskjedslag for Kristian August, med det samme han skulde reise til Sverige. Da stiftet de, med grev Wedel i spissen, Selskapet for Norges Vel. Det skulde arbeide på at Norge blev mer uavhengig av Danmark. Til å begynne med vilde de få kongens tillatelse til å oprette et universitet for Norge. Da Wedel nogen uker senere måtte til Kjøbenhavn, bar han dette nordmennenes ønske frem for Fredrik 6. I 150 år hadde kongene satt sig imot; men nu endelig fikk nordmennene lov, 1811. Enda her var både hungersnød og krig, gav folket i alle landets deler store gaver til universitetet, og i 1813 kunde det begynne. Året 1812 blev et av de verste uårene som nogen gang har været i Norge. Først lå sneen så lenge om våren at bønderne ikke fikk pløie førenn i juni; midt i august kom så et fælt regnvær og derefter sne og kulde, så omtrent alle åkrer frøs. Utover vinteren blev derfor barkebrød daglig kost over hele landet. Grev Wedel og jernverkseier Jakob Aall på Nes (ved Tvedestrand) sendte den ene skuten efter den andre til Danmark efter korn; når kornet kom til Norge, solgte de det billig eller delte det ut til de fattige,
Skann 207 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 205». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/207/