SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 204 skann 206

204 Kristian August (1768—1810). møtet i Tilsit 1807 lot den russiske keiser soldatene sine rykke inn i Finnland for å ta dette landet fra Sverige. Kongen over Sverige den gang, Gustav 4, var næsten sinnssyk. Istedenfor å hjelpe finnene mot russerne lot han Sveriges hær på 15 000 mann rykke vestover for å ta Norge. De norske soldatene var bare halvparten så mange, og de blev snart omtrent halvnakne. Men det var hårde karer. Da lærdalske kompani hadde været ute 6 uker i vinterkulden, manglet alle mann skjorter, sko og strømper; likevel var bare én av dem syk. Og nordmennenes øverste general, Kristian August, sov om nettene ved siden av folkene sine på den frosne jorden og nøide sig med samme slags mat som de. Han sa til soldatene: I skal ikke gi dere til å forsvare dere; men I skal angripe. Skyt ikke før I er sikre på å treffe. Løp storm, bruk bajonetten. Det likte nordmennene. Gang på gang delte de sig op i småflokker, lurte sig tett inn på svenske avdelinger på alle kanter, og overfalt dem så som rasende (f. eks. i Trangen). Lenge varte det ikke før de fikk svensken ut av landet igjen. Fredrik 6 befalte derefter at Kristian August skulde marsjere inn i Sverige med nordmennene. Så skulde Danmark og Russland dele Sverige mellem sig. Men grev Wedel og Kristian August skjønte, at blev en større del av Sverige tatt av russerne, kom turen til Norge senere. Kristian August gav derfor svenskene det løfte at han vilde vente litt med å marsjere inn i Sverige. En del av den svenske hæren ved Norges grense kunde derfor marsjere østover mot Stockholm. Gustav 4 blev avsatt, svenskene valgte Gustavs farbror, Karl 13, til konge isteden, og han sluttet straks fred med Russland, Danmark og Norge. Wedel- Jarlsberg (1779 — 1840).
Skann 206 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 204». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/206/