Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 191 (skann 193)

191 Men hver gang de skiftet hester underveis, gikk han ut på veien og lot sig se av hvemsomhelst. Så blev han gjenkjent, bare et par hundre meter fra Belgiens grense, og ført tilbake til Paris som fange. Nogen uker senere i 1791 var nasjonalforsamlingen ferdig med Frankrikes nye grunnlov. Den bestemte at alle landets borgere skulde ha trosfrihet, trykkefrihet og like rett for lovene. Den lovgivende og bevilgende makt skulde være hos en nasjonalforsamling, valgt for to år. Kongen skulde ha den utøvende makt (o: sette lovene i ver.k gjennem sine embedsmenn). Domstolene skulde ha den dømmende makt (sml. Montesquieus lære, s. 180). Da grunnloven av 1791 var ferdig, holdt byen Paris en stor fest. Kongen og dronningen kjørte gjennem de strålende oplyste gater, mens folket istemte jublende hurrarop. På Marsmarken var reist et alter. Der avla kongen ed på at han vilde holde grunnloven, dronningen løftet den lille kronprins i været og viste ham frem for folkemassene, mens disse jublet rundt om på alle kanter og ropte: Leve kongen, leve friheten! Den lovgivende nasjonalforsamling (1791 — 1792). Dagen efter at nasjonalforsamlingen fra 1789 skiltes, kom en ny nasjonalforsamling sammen i Paris (høsten 1791). På høire side i møtesalen satt de som likte landets nye grunnlov av 1791, på venstre side en del menn som syntes at grunnloven gav kongen altfor meget makt. Disse misnøide begynte lenger ut på høsten å holde møter for sig selv i et tidligere jakobinerkloster; der rådslo de om hvad de skulde stemme for når de møtte op i nasjonalforsamlingen. De blev kalt jakobinere, og deres kjennemerke var at de gikk i en høi, lyserød strikket hue med en dusk i toppen. Deres fremste menn var sakføreren Danton [-tå], redaktøren Marat [-rå] og sakføreren Robespierre [-piær]. Helt siden Bastillen var blitt ødelagt i 1789, hadde den ene fornemme adelsfamilien efter den andre rømt ut av landet (emigranter). De fleste av dem samlet en hær ved Rhin; med den tenkte de å marsjere til Paris og hjelpe Ludvig 16 så han fikk enevelde igjen. Også Østerrike og Prøissen samlet en hær ved Rhin til hjelp for Ludvig 16.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 191 skann 193

Siter