Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 188 (skann 190)

188 nøisomhet e. 1. og øvde sig i den flere uker i trekk. Når han syntes han var blitt ganske flink, tok han en annen dyd attåt. I fristundene sine lærte han sig på egen hånd flere fremmede sprog. Han opfant lynavleder en og blev derigjennem berømt over hele verden. Da Franklin kom til Frankrike som nordamerikanernes utsending, vakte han megen beundring hos de fine parisere ved sine mange treffende uttalelser, og de syntes også godt om at han, som var en berømt mann, gikk i en så enkel klædedrakt. Om ikke lenge fikk han Frankrike lokket med i krigen, og nogen år senere måtte England gi sig og la nordamerikanerne få bli fri (1783). Washington blev enstemmig valgt til De forente staters første president. ///. Den store franske revolusjon. Napoleonskrigene (1789—1815). Den store franske revolusjon bryter løs 1789. Efter Ludvig 15 blev sønnen hans, Ludvig 16, konge; han var høi og blekfet, hadde stor mave og likte godt å ete meget. Hans dronning var den lettsindige, men yndige og majestetiske Marie Antoinette [Afitoanett] av Østerrike. Men Frankrike var nu, særlig efterat landet hadde været med i amerikanernes frihetskamp, kommet i en så uhyre statsgjeld at det ikke en gang var mulig å betale rentene. Ludvig 16 forsøkte nok å spare; men både dronningen og hoffolkene forhånte ham blodig for dette, og så lot han det hele skure. Borgerstanden krevde da at utsendinger fra adelen, geistligheten og borgerstanden skulde komme sammen og rådslå om hvor staten skulde få penger fra. Meningen var at også adelen og geistligheten skulde bli tvunget til å betale skatt sammen med tredjestanden. — Endelig, i 1789, visste Ludvig 16 ikke annen utvei enn å kalle sammen en slik stenderforsamling. Adelen valgte 300, geistligheten 300 og tredjestanden 600, i alt 1 200 representanter. Disse møtte i Versailles våren 1789; dermed begynte den store franske revolusjon. Men selv i 1789 vilde kongen og hoffolkene ikke regne tredjestandens utsendinger for jevngode med adelen og

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 188 skann 190

Siter