Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 17 (skann 19)

17 saler, med sin hustru, himmeldronningen Hera (Juno), og de mange sønnene og døtrene deres, som også alle var guder og gudinner. Zevs's sønn solguden Apollon (Apollo) kjørte hver dag over himmelen, stående i sin gullvogn; om hodet hans skinte en strålekrans (solen), og vognen var forspent med 4 fnysende hester. Bakefter, om natten, kom Apollons søster, månegudinnen Årtemis (Diana), kjørende i sin sølvvogn. Apollon rådde for spådom og diktekunst og for sang og spill. — Ares (Mars) var gud for krig; Hermes (Merkur) var handelens gud og gudenes sendebud; Dionysos (Bakkus) var vinens og de larmende festers gud; Eros (Amor, Kupido) var kjærlighetens gud, og Afrodite (Venus) kjærlighetens gudinne; Pallas Atene (Minerva) var visdommens gudinne og byen Atens beskytter. Underverdenens eller dødsrikets gud var Zevs's bror, den bleke og mørke Hades (Pluton). I hans dystre tåkeland, dypt under jorden, skulde alle menneskene samles efter døden; men der hersket alltid mørke og sorg, og de livsglade hellenere gruet for å komme dit. — I havene rådde Poseidon (Neptun), Zevs's annen bror. Hellenerne bad også til sine mest navngjetne kjemper fra tidligere tider (heroene), slike som Herakles (Herkules) og Tesevs, og de fortalte lange historier om alle kampene deres mot uhyrer og troll. Fra først av bad hellenerne til gudene sine ved stenalter under fri himmel, på en haug eller i en hellig lund. Men snart begynte de å reise templer for dem efter mønster fra Egypten og Babylon. — De kunde ikke tenke sig at gudene deres var allesteds nærværende på en gang. Men de mente at gudene stadig var på reise rundt om i landene. Zevs f. eks. for avsted på stormskyene og kastet lyn til høire og venstre, mens tordenen rullet. Vilde folket i en by ha hjelp hos ham, måtte de bygge et tempel for ham og sette op en billedstøtte av ham der inne; da stanste han der på bestemte dager hvert år, og på disse dagene brukte folket å holde fest for ham, med bønner og lovsanger. Var gudetemplene praktfulle og billedstøttene vakre, hjalp gudene aller sikrest. Det var en av grunnene til at hellenerne nådde så langt som byggmestere og billedhuggere. Enda kan vi lære en hel del av dem på disse 2 — Lødøen: Verdens- og Norgeshistorie.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 17 skann 19

Siter