Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 16 (skann 18)

16 kolonibyer i hundrevis på kystene i landene rundt om, f. eks. på kystene rundt om Svartehavet, på vestkysten av Litleasia (Efesos), i Syditalia (Tarent og Napoli) og i Sydgallia (Marseille Napoli) og i Sydgallia (Marseille [-sei]). Ved år 600 f. K. rådde de over hele Middelhavet, så nær som langs efter nordkysten av Afrika omkring Kartago. Hellenerne lærte skrivekunsten fra fønikerne. Men snart gikk de over til å la skriften sin gå fra venstre til høire (som hos fønikiske alfabet ved at de begynte oss). De forbedret c å bruke også selvlyd også det A a Alpha B |3 Beta F y Gamma A b Delta E s Epsilon Z £ Zeta H r\ Eta Ny Ny E £ Xi n x(ks) O o Omikron n ti Pi o P r s t @ $ Theta I v Jota K x Kappa A \ Lambda M (i My y P h kh x x Chi W i|) Psi ps Q co Omega o I den første tiden brukte hellenerne ruller av papyrus (mest fra Egypten) til å skrive på. Men papyrus var lite varig. Viktigere dokumenter skrev hellenerne derfor helst på pergament (utglattet skinn ay kalv, svin eller esel). Alle bøker måtte skrives med hånden. Dette var et sent arbeide; derfor blev bøkene få og dyre, og gjennem hele oldtiden og middelalderen var det omtrent bare rikfolk som hadde råd til å eie bøker. HellenerneS gudetPO. 1 ) Hellenerne trodde på mange guder. De tenkte sig at gudene så ut som mennesker, bare at de var så meget vakrere, sterkere og klokere. Men ellers trettet gudene, og kjempet mot hverandre og narret hverandre, omtrent som menneskene på jorden. Den øverste av gudene var Zevs (Jupiter), himmelens og jordens herre. Langt oppe i Nordhellas er fjellryggen Olgmpos, hvis øverste topper skinner av hvit sne sommer og vinter. Der oppe sa hellenerne at Zevs bodde i praktfulle *) Gudenes romerske navn er satt til i parentes. P p Rho 2a q Sigma T t Tau Y v Ypsilon cp cp Phi

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 16 skann 18

Siter