Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 186 (skann 188)

186 postvognen og gikk skiftevis de mange mil til London for å få komme i instrumentmaker-lære, og han lærte i ett år like meget som de andre svennene på 7 år. Da han kom hjem igjen, blev han ansatt ved Glasgows universitet, hvor han skulde føre tilsyn med naturfag-instrumentene. I de tidene hadde de allerede en slags dampmaskin, som var sammensatt av en lukket cylinder med et stempel i; når de slapp damp under stempelet, gikk det op, og siden falt det ned ved sin egen tyngde. Watt falt da på den tanke at en måtte kunne la damp drive stempelet både op og ned og på den måten få det til å gå meget hurtigere. I 30 år brukte han alle sine fristunder til å arbeide med dette; hans flinke hustru, og barna også, fryktet for at han var halvskrullet, og han var ofte nær ved å fortvile. Endelig fikk han sin maskin til (1789), den blev snart tatt i bruk til å heise kull i kullgrubene og til å drive fabrikker og skib, og Watt vant berømmelse over hele verden og stor rigdom. Neppe nogen opfinnelse i de senere tider har været til så megen gagn for menneskeslekten som James Watts. Den nordamerikanske frihetskamp (1775— 1783). De engelske nybyggerne på østkysten av Nordamerika var takknemlige for at England hadde hjulpet dem mot franskmennene i Kanada og ved Mississippi (i 7-årskrigen). Men Englands statsgjeld var under krigen blitt over dobbelt så stor som før. Derfor bestemte det engelske parlament at også amerikanerne skulde begynne å betale skatt til England (f. eks. stempelskatt, tollskatter). Til dette svarte amerikanerne at de gjerne vilde betale skatt, når de bare først fikk sende representanter til det engelske parlament, som de andre frie engelskmennene. Den engelske regjering vilde ikke gi dem rett til det; den sluttet heller med å kreve inn de fleste av skattene; bare en liten tollskatt på te blev stående igjen. Men amerikanerne nektet å betale denne skatten også, og da 3 engelske teskib seilte inn på Bostons havn, klædde nogen av byens beste menn sig ut som indianere, rodde ombord i skibene og kastet te-kassene i sjøen. England sendte da en hær over havet for å tvinge amerikanerne; men amerikanerne samlet også en hær, og således begynte Den nordamerikanske frihetskamp. Til høvding over hæren sin yalgte amerikanerne Georg Washington (Uåsjing'tn).

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 186 skann 188

Siter