Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 179 (skann 181)

179 katekismen (over 700 spørsmål og svar); i 14 års alderen måtte de møte frem på kirkegulvet, mens menigheten var til stede, og bekjenne at de var kristne (ckonfirmasjonen»); derefter fikk de gå til alters første gang. — Fattigfolk hadde før gått rundt fra gård til gård og tigget; nu bestemte kongen at de andre folk skulde betale til dem litt for hvert år («fattigskatt», «fattigkasser»). Fredrik 5 (1746—1766). Fredrik 5, Kristian 6's sønn, lot ikke pietistene få rå mer enn de andre. Men han var slem til å drikke. — I 1763 begynte Norges første avis, Norske Intelligenssedler, å komme ut. Ludvig 15 (1715—1774). Ludvig 15 blev konge over Frankrike da han var bare 5 år gammel (likesom hans bestefar og forgjenger Ludvig 14). Da han vokste op, tenkte han alltid bare på sig selv og hadde derfor ikke en eneste virkelig venn. Mesteparten av sin tid fordrev han sammen med utuktige hoffmenn og «venninner»; de fikk ham til å la Frankrike ta del i den ene unyttige krigen efter den andre (f. eks. i Syvårskrigen, mot England og Prøissen, s. 185). Adelen i Frankrike var dengang bare 150 000 mennesker. Hver adelsslekt eide vanligvis et gammelt slott med milevide jordegodser rundt om. Slike adelsgodser lå spredd utover hele landet. I alt utgjorde de bort imot Vs av Frankrikes jord. En stor del av adelsgodsene var stykket ut i små bondegårder. Bønderne der måtte betale stor jordleie til adelsherren for hvert år. Siden Ludvig den 14's tid bodde adelsslektene helst i slott som de hadde bygd rundt om Versailles. Der ferdedes de daglig sammen med kongen i uhyre prakt og mange slags grove synder. De levde så ødselt at de fleste av dem var aldeles utfattige. Geistligheten rådde kanskje over 1 U av Frankrikes jord. Også de fornemste av de geistlige bodde ved hoffet i Versailles, omtrent som adelen, og var likeså lastefulle som den. Tredjestanden bestod av kjøbmansslektene i byene, håndverkerne og arbeiderne. Flere av kjøbmannsslektene var blitt uhyre rike. Adelen lånte flittig penger av kjøbmennene,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 179 skann 181

Siter