Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 178 (skann 180)

178 Kristian 6. Pietismens tid. Helt siden den lutherske lære blev innført i 1536, hadde de lutherske prestene preket mest om at folk burde passe vel på å ha den lutherske tro; hadde de det, var det ikke så nøie om de både drakk og sloss og syndet på andre måter også. Prekenene i kirkene kunde vare op til 5 timer. Rigtignok Gapestokk, avskaffet 1842. De som blev satt pa tremerra, fikk ofte blykuler hengt om benene. Grenader holder vakt (i rød kjole, blå bukser og hoser). sovnet tilhørerne; men så hadde Kristian 4 ansatt kirkevektere som gikk rundt og vekket dem med lange staver. — Da var det (noget før 1700) at presten Spener i Tyskland begynte å preke at den som vil høre Gud til, også må leve som en kristen. De som holdt med Spener, blev kalt pietister (o : de fromme). Somme av dem regnet omtrent all slags moro for synd. I Danmark fikk Spener mange venner. En av dem var kongen, Kristian 6; han vilde prøve med makt å gjøre folk mer gudfryktige enn før. Således fikk han satt op en «gapestokk» utenfor hver kirke på landet. Hvis nogen ikke gikk i kirken om søndagene, måtte de betale stor mulkt. Eller de måtte stå i gapestokken en søndag senere, mens folk gikk inn og ut av kirken; enhver som gikk forbi, kunde da spytte på dem. — Men Kristian 6 gjorde også meget godt. Før hans tid hadde bondebarna i Norge ikke gått på skole; de hadde bare møtt op nogen ganger hos presten i bygden og der lært katekismen utenat. Nu bestemte Kristian 6 at i hver bygd skulde en lærer reise rundt og undervise barna, nogen dager på hver gård («omgangsskoler»). Herefter måtte alle barn lære å lese i bok. De måtte også lære utenat Pontoppidans forklaring til

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 178 skann 180

Siter