Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 15 (skann 17)

15 og de holdt idrettsstevner hvor alle hellenere kunde møte frem og prøve sig, men ingen andre. Derfor regnet hellenerne sig alltid som ett folk, og de kalte folkeslagene i landene rundt om for barbarer. Tidlig begynte hellenerne å seile ut på handelsferder. Skibene deres var enda små og dårlige. Derfor for de helst langs med kystene, eller fra ø til ø i Egeerhavet. De traff sammen med de asiatiske folk og egypterne og lærte meget av dem. På øen Kreta var folket allerede den gang nådd like langt frem i kultur som egypterne og babylonierne. Hellenerne ødela visstnok denne eldgamle kulturen; men de nådde selv snart meget lengere i kultur (den mykenske tid 1700—1000 f. K., i bronsealderen). Hellensk kvinne. Hellensk kriger. Fra sin mykenske tid hadde hellenerne mange sagn om guder og helter. Mest berømte er de gamle sangene deres om trojaner-toget. Disse sanger forteller om hvordan hellenernes fyrster reiste til byen Troja (eller Uion) ved Hellespont og førte krig mot den i 10 år før de greide å ødelegge den. Sangene om denne ferd og om deres tilbakereise til Hellas finnes i to bøker, Iliaden og Odysseen, som skal være satt sammen av den blinde dikter Homér fra øen Kios (o. 900 f. K.). Hellenerne lærte Homers sanger utenat fra slekt til slekt, og når de holdt folkefester, leste de op av dem til folkets gammen. Først lenge efter Homers tid blev sangene hans opskrevet (o. 600 f. K.). Allerede i den mykenske tid begynte hellenerne å grunnlegge

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 15 skann 17

Siter