SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 176 skann 178

176 like bakenfor. På Marstrands havn lå flere svenske krigsskib. Tordenskiold klædde sig da ut som fisker, tok en fiskekurv på armen, og gikk op i festningen og ut på de svenske krigsskibene og skulde selge fisk. Da han hadde sett nok, drog han til sine egne skib igjen. Han tok selve Marstrand i en fart; men han hadde for lite folk til å ta festningen med makt. For å skremme kommandanten sendte han bud til ham at han hadde mange tusen soldater. Kommandanten sendte en kaptein til Tordenskiold for å se efter ; men ham skjenkte Tordenskiold full. Derpå stilte han sine 6—700 mann op i én gate, og da kapteinen hadde sett dem, stilte han dem op i næste gate osv. Kapteinen skyndte sig tilbake; han sa at det vrimlet av fiender i hele byen, — og kommandanten lovte å overgi festningen kl. 3 dagen efter. Da det gikk over tiden, tok Tordenskiold med sig nogen mann op på festningen. Han stakk sin sabel inn gjennem kommandantens åpne vindu og ropte: „Tiden er omme, hvad nøler I efter?" Mannen blev da så redd at han straks rømte ut av festningen med folkene sine. En tid efter sluttet Danmark og Norge fred med Sverige (1720). Dette landet var ikke nu lenger så farlig som før. Men Norge hadde ikke vunnet igjen hverken Båhuslen eller Jemtland og Herjedal. — Senere på året reiste Tordenskiold utenlands. I Tyskland duellerte han med en svensk oberst og blev dødelig såret; da var han bare 29 år gammel. Efter Den store nordiske krig fikk Russland beholde Sveriges landskaper øst for Østersjøen og et stort stykke av Finnland, og Russland har siden været Nordeuropas stormakt istedenfor Sverige. Presten Hans Egede i Lofoten hadde lest at det i sagatiden hadde bodd flere tusen nordmenn på Grønland, og at der hadde været 16 kirker, 2 klostre og en bisp på Gardar (i „Austbygd- en"). En tid efter Svartedauen var de siste nordmennene døde ut; men det visste ikke Egede; han trodde at eskimoene nedstammet fra nordmennene, og det gjorde ham ondt at de var blitt hedninger igjen. Derfor reiste han til Grønland (1721) og prekte der (i Godthåp) i „Vestbygden" i 15 år („Grønlands apostel"). Ludvig Holberg var fra Bergen. Mens han var ung, gjorde han flere reiser til Holland, England, Frankrike, Italia og Tyskland. Da han kom hjem igjen, slo han sig ned i
Skann 178 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 176». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/178/