Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 174 (skann 176)

174 og Karl måtte tilbake til byen. Men der slengte bymennene sig ned bak hus og stener, mange i bare skjorten, og skjøt mot svenskene. Litt efter litt måtte dog bymennene trekke sig op mot festningen. Så lenge Karl kunde holde sig nede i Fredrikshald med folkene sine, gjorde kanonkulene fra Fredriksten ham ikke videre skade, fordi husene var i veien; det var stor fare for, at når natten kom, vilde han greie å ta festningen også, og siden hele Norge. Bymennene oppe på festningen lot da to mann lure sig ned til Fredrikshald; under klærne hadde de bekbrædde hampetau («bekkranser>). Dem tendte de og kastet ild inn i flere hus, og snart stod hele byen i lue. Karl blev da så rasende at han bet sig i fingrene ; men han måtte se å komme sig vestover Tista igjen. Over elven var bare én bro; der kom den ene granaten efter den andre fra festningen og smalt midt blandt folkene hans, mens luen stod himmelhøit fra husene rundt om. Da kongen var kommet vest om elven igjen, hadde han tilbake bare 2 /s av dem som han hadde hatt med sig inn i byen. Peter Tordenskjold. Krigens slutning. Tordenskiold var sønn av rådmann Wessel i Trondhjem. Allerede da han var smågutt, fantes ikke hans make i byen til å slåss og gjøre skøierstreker. Så hendte det at Fredrik 4 kom reisende nordefter kysten til Trondhjem ; da kongen senere reiste sydover Dovre med stort følge, stjal Peter sig med; slik kom han til Kjøbenhavn. Året efter blev Peter Wessel elev ved sjøkrigsskolen. Siden for han til sjøs. Han blev breivoksen og sterk, med mørkt hår og blå øine. Når stormen pep, likte han sig best. Tordenskiold.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 174 skann 176

Siter