Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 168 (skann 170)

168 pipe rundt dem. Svenskene var kanskje i de dager Europas beste soldater. Likevel greide bymennene sig mot dem i 7 timer; da kom det litt hjelp fra Fredrikstad, og så måtte svenskene tilbake. — Senere i krigen kom svenskene enda to ganger og prøvde å ta Halden med stor overmakt. Men da hadde nordmennene bygd skanser oppe på fjellet bakom byen, og svenskene blev drevet vekk igjen med svære tap. I 1660 døde Karl Gustav, og så sluttet svenskene fred. Men Norge fikk bare Trondhjems len tilbake igjen; siden er selve Norge ikke blitt mindre. Fredrik 3 gav senere Halden navnet Fredrikshald, og festningen oppe på fjellet kalte han Fredriksten. Fredrik 3 tar sig enevelde 1660. Krigene 1657 — 1660 hadde været forferdelige for Norge og Danmark. I grensebygdene på Østlandet lå flere hundre bondegårder nedbrent, barkebrød var daglig kost, og fattigfolk døde av sult. Da kalte kongen og Danmarks riksråd sammen en riksdag i Kjøbenhaun 1660; den skulde prøve å skaffe skatteinntekter til statens kasse. Denne gang hadde kongen fått innkalt til riksdagen ikke bare adelen, men også representanter for prestene og bymennene, og de mente riket skulde bli meget sterkere om adelen mistet sin rett til å styre over riket. Isteden vilde de gjøre kongens makt meget større; for eneveldet var den gang kommet på mode i Europa. Så slo prestene og bymennene sig i hop med kongen, og kongen satte soldatene sine til å stenge byportene, så adelsmennene ikke slapp ut av byen. Da blev adelsmennene så redde at de gav slipp på sin styremakt over landene og gikk med på å betale skatt. De måtte også gå med på at Danmark fra da av skulde være et arverike. Nogen år senere satte kongen Peter Schumacher (som senere fikk navnet Griffenfeld) til å skrive en grunnlov for landene (Kongeloven). Den gav kongen fullt enevelde. Heretter var det kongen alene som skulde gi lover og fastsette hvor store skatter folket skulde ut med om året, og han kunde bruke pengene som han selv vilde. — Også i Sverige blev eneveldet innført nogen år senere.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 168 skann 170

Siter