Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 169 (skann 171)

169 Det dansk-norske enevoldsrike var sammensatt av 3 riker: 1. Danmark. 2. Norge med biland. 3. Slesvig-Holstein o. fl. 1. Siden 1537 hadde det adelige riksråd styrt over alle tre rikene under ett. Men nu oprettet kongen i steden kollegier (regjeringskontorer, departementer) i Kjøbenhavn. For folk flest blev dette nye embedsmannsstyre meget rettferdigere enn det tidligere adelsstyret hadde været. De danske adelsmennene fikk ikke nu lenger styre over lenene i Norge; men kongen innsatte isteden en amtmann (fylkesmann) i hvert len (amt, fylke). Amtmennene fikk fast årslønn i Norge så vel som i Danmark, og rikenes inntekter vokste derved til det mangedobbelte. Derfor kunde kongen nu sette hæren og især flåten i god skikk, og han tenkte at han med tiden skulde ta fra Sverige de landsdelene som han nyss hadde mistet. Nordmannen Kort Adeler satte han til høvedsmann over flåten. Kristian 5 (1670—1699). Kristian 5, Fredrik 3's sønn, vilde prøve å ta igjen de mange landsdelene som hans far og bestefar hadde mattet gi til Sverige. Så begynte han Den skånske krig (1675—1679). — I Norge var på den tid hans fars uekte sønn, den krigerske Gyldenløve, stattholder. Efter ham blev krigen i Norge kalt Gyldenløvefeiden. Gyldenløve med Norges hær seiret i Båhuslen over svenskenes overmakt gang efter gang og vant tilbake næsten hele Båhuslen. Men han for også rått frem mot fienden. Således gjorde han et tog like østover til Veneren, brente flere hundre bondegårder, og folkene hans drepte endog kvinner og barn. Gyldenløves seire gjorde sitt til at danskene nu begynte å få stor aktelse for nordmennene. Men Ludvig 14, som på den tid hadde tatt sig til å ville styre hele Europa, tvang Kristian 5 til å slutte fred og la svenskene få igjen Båhuslen. Nogen år efter Den skånske krig sendte Kristian 5 ut en ny lovbok for Norge (Kristian s's Norske Lov 1687). Norges lover blev da meget like de danske. — Norges bønder klagde over rikmennene her oppe. Da hjalp kongen dem for det aller meste. Derfor blev han meget avholdt i Norge. Kristian 5 prøvde å ligne Ludvig 14, og han ødslet bort mange penge til stas og fester. Fra nu av blev kongens øverste embedsmenn (byråkratiet) mest æret i riket, og kongen utnevnte flere av dem til adelsmenn og gav dem høiere rang enn

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 169 skann 171

Siter